Merk: Denne prosedyren er under utvikling
Denne prosedyren er en del av et regionalt prosjekt for å forbedre forvaltningsmodellen for regionale prosedyrer. Den er publisert for å støtte praksis i påvente av endelig ferdigstillelse. Innholdet kan bli justert basert på videre faglig vurdering, innspill fra brukere og oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Vi oppfordrer til bruk og samtidig tilbakemelding dersom du har forslag til forbedringer
Klinisk skrøpelighetsskår (heretter CFS) er et screeningverktøy for vurdering av skrøpelighet.
Verktøyet legger til grunn pasientens sykdomsbyrde og grad av selvstendighet, og screeningen skal baseres på pasienten sin habituelle tilstand. CFS gir en tallskår fra 1 (veldig sprek) til 9 (terminalt syk), og er ikke en tidsbegrenset verdi, men følger pasienten frem til en ny vurdering er tatt.
CFS-skåring kan gjennomføres i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, i alle kontakter med helsevesenet. Skåren er et felles språk for kommunikasjon av skrøpelighet mellom helsepersonell i sykehuset og mellom helsepersonell i sykehus og kommune. Verktøyet kan brukes som beslutningsveileder i det helhetlige pasientforløpet, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette vil danne et godt grunnlag for å sikre trygge overganger mellom sykehuset og kommunen.
Verktøyet er validert for pasienter over 65 år, men ikke for psykisk helsevern og rus, samt psykisk utviklingshemming.
Denne prosedyren beskriver hensikt, omfang og arbeidsbeskrivelse av hvordan skåring skal gjennomføres.
Kommunehelsetjenesten i regionen vil tilstrebe å skåre pasientene rutinemessig og ved behov, der pasienten er i sin habituelle tilstand. Det vil i hovedsak være aktuelt for sykehuset å skåre pasienten der skår ikke foreligger.
Tolkning av CFS-skår krever skjønn. Skåring skal baseres på pasientens funksjonsnivå før aktuell sykdomshendelse, typisk 2-4 uker før innleggelsen. Akutt eller subakutt funksjonssvikt skal ikke tillegges vekt i skåringen. Individuell vurdering er avgjørende. På samme vis kan pasienter med varig, nedsatt funksjonshemming skåres til en høy CFS, selv om de ellers er robust.
CFS kan skåres i alle kontakter med helsevesenet, der det vurderes hensiktsmessig. Listen er ikke uttømmende, men i spesialisthelsetjenesten kan eksempler være:
· Ved vurdering i akuttmottak
· På sengepost
· Ved polikliniske kontakter, inkl. prooperativ poliklinikk
· Ved behov for anestesi på allerede innlagte pasienter
· I forbindelse med planlagte kirurgiske inngrep og annen invasiv behandling
· Hvis siste skår er eldre enn 1 år («ikke registrert» i Helseplattformen)
Alle kontaktpunkter er avhengig av adekvate opplysninger fra pasient, pårørende og/eller kommunehelsetjenesten som kjenner pasientens habituelle tilstand.
Helsepersonell som skårer pasienten må gjøre seg kjent med verktøyet og vurderingene som ligger som grunnlag. Ved bruk av tidligere registrert CFS-skår skal helsepersonell vurdere om skåren fortsatt er representativ for pasientens habituelle funksjon.
Leder har ansvar for å følge opp dette internt i egen enhet.
Skår skal dokumenteres i pasientjournal og ligger tilgjengelig i Helseplattformen (storyboard) for alt helsepersonell på tvers av kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Opplæringsmateriell på hvordan man skårer CFS ligger i relatert.
CFS vil gi følgende gevinster:
KOMMUNIKASJON:
BESLUTNING
For å bruke CFS som en del av beslutningsstøtte forutsettes det gode interne retningslinjer på avdelingsnivå. I sykehuset er hver klinikk ansvarlig for å implementere CFS inn i sine pasientforløp, prosedyrer og arbeidsflyter.
Anbefalt opplæringsmateriell ligger under relatert.
Prosedyren er utarbeidet med bakgrunn i Helsefellesskapet søndre Trøndelag sitt arbeid med kartlegging og tiltak rettet mot eldre med skrøpelighet, samt redusere antallet utskrivningsklare pasienter. Helsefellesskapet er omforent om å ta i bruk klinisk skrøpelighetsskår, som et felles kartleggingsverktøy.

Figur 1: utarbeidet av regionalt fagledernettverk geriatri.
Prosedyren har vært på høring til aktuelle fagpersoner i Helse Møre og Romsdal HF, Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs hospital HF. Regionalt fagledernettverk geriatri har gitt et samlet innspill. Regional konsensus er oppnådd.
| Forfatter: |
Ingrid Wiig (STOH Avdelingssjef - lege) Karina Haus Steinshylla (STOH Samhandlingsrådgiver) Gudrun Johannessen Karlsen (HMR Prosjektleder) Helena Maria Bertilsson (STOH Medisinsk fagsjef) Yngve Muller Seljeseth (HMR Seksj.overlege geriatri) Sverre Bugge Midthjell (HNT Samhandlingssjef) Eli Klara Otterlei (HMR Samhandlingssjef) Berit Sofie Hustad Hembre (HNT Medisinsk fagsjef) |
|---|---|
| Godkjent av: |
Runar Asp (STOH Samhandlingssjef) |
| Dokumentadministrator: | Karina Haus Steinshylla (STOH Samhandlingsrådgiver) |
| Dokument-ID: | 1728 |
| Gyldig fra: | 18.05.2026 |
| Revisjonsfrist: | 18.05.2027 |
Innspill fra høringsrunde er innarbeidet.