Formålet med prosedyren er å beskrive rutiner, samt systematisk undersøkelse og behandling, ved traumemottak på sykehusene i Midt-Norge. Prosedyren omfatter alle pasienter som blir tatt imot med traumeteam.
Prosedyren gjelder for alle ansatte som håndterer pasienter mottatt med traumeteam.
Prosedyren har gjennomgått høringsrunde og konsensus i konsensusgruppe for Multitraume for Helse Midt-Norge.
Traumevarsel sendes så snart AMK/operasjonssentral er kjent med at mulig traume kan ankomme sykehuset. Traumevarsel skal alltid etterfølges av en traumealarm eller evt. kansellering (avblåst traume).
Ved forventet kortere tid enn 15 minutter før pasienten ankommer, utløses traumealarm direkte. Når traumealarm utløses møter traumeteamet snarest mulig i akuttmottakets akuttrom.
Traumeteamet aktiveres etter vurdering basert på nasjonale kriterier for alarmering av traumeteam, samt tilgjengelige opplysninger.
Traumeteam i Helse Midt-Norge skal inneha minimum følgende funksjoner:
Ø Traumeleder (kirurg)
Ø Undersøkende lege
Ø Anestesilege
Ø Anestesisykepleier
Ø Akuttmottakssykepleier
Ø Operasjonssykepleier
Ø Tilgang til radiolog
Ø Radiograf
Relevante spesialister, eksempelvis bakvakt traume, nevrokirurg og bioingeniør inkluderes i henhold til lokale prosedyrer.
Kompetansekrav til traumeteam: Traumatologi – Kompetanseplan for traumeteam i Helse Midt-Norge.
Det kan være nødvendig å tilkalle andre subspesialiteter enn de som inngår i ordinært traumeteam. Dette er en vurdering traumeleder må gjøre i den enkelte situasjon.
Assosierte medlemmer vil ikke få alarmering slik som resten av traumeteamet, og må derfor kontaktes av traumeteamet eller via AMK/operasjonssentral.
Aktuelle subspesialiteter kan f. eks. være bakvakt innen thorax-, kar- eller barnekirurgi, indremedisiner, pediater, gynekolog, øre-nese-hals lege, øyelege og sykepleier/spesialsykepleier fra barneklinikken.
Traumemottaket skal være målrettet og fokusert, primærundersøkelsen retter seg mot å avdekke eventuelle livstruende tilstander og korrigere disse. Det er en målsetning at pasienten skal være transportert ut av akuttrommet innen 30 minutter.
Ustabile pasienter som skal til operasjon bør transporteres videre i løpet av 15 minutter. Ved traumemottak vurderes og behandles livstruende skader først, annen diagnostikk, behandling og bildediagnostikk skal vente.
Målsetning etter 15 minutter bør være:
Ø God oksygenering
Ø God perifer sirkulasjon
Ø Systolisk BT > 90 mmHg
Ø Oversikt over situasjonen
Henvises til lokale prosedyrer ved det enkelte sykehus (tiltakskort for traumeteamet).
Ø Alle medlemmer i traumeteamet skal registreres med navn og rolle, inklusive assosierte medlemmer
Ø Antall observatører skal begrenses med hensyn til pasient, pårørende, evt smittestatus. Alle observatører skal benytte observatørvest
Ø Traumekoordinator deltar som observatør på dagtid i tillegg til ovennevnte observatører, og benytter egen vest
Ø Medlemmer i teamet skal bruke nødvendig beskyttelsesutstyr, røntgenfrakker, thyroideakrage, samt traumevester merket med funksjon i teamet
Ø Traumeteamet skal fokusere på hypotermiforebyggende tiltak (eks. bruk av bearhugger, varmetepper, oppvarmet akuttrom og stengt dør inn til rommet)
Ø Traumeleder holder felles briefing med teamet før pasienten ankommer
Ø Rapport fra prehospital tjeneste gis til hele traumeteamet (MIST systematikk)
Ø Vurdere behov for blodprodukter (katastrofeblod og/eller massiv transfusjonsprotokoll) med blodvarmer
Ø Ved mottak av traumepasient med sirkulasjonsstans under pågående hjerte-lunge redning: vurder indikasjon for umiddelbar resuscitiv thoracotomi i akuttmottaket
Ø Ved flere skadde pasienter innen normalberedskap, kall inn nødvendige ressurser.
Ø Dersom pårørende skal være tilstede på akuttrommet må det avsettes en person til oppfølging og informasjon underveis
Undersøkelse etter ATLS-prinsippet der målet er å raskt avdekke eventuelle livstruende tilstander og korrigere disse.
|
A – LUFTVEIER |
||
|
Ø Vurdere luftveier, evt. etabler fri luftvei Ø Sjekke egenrespirasjon Ø Se etter fremmedlegeme Ø Vurdere behov for intubasjon Ø Administrere oksygen Ø Inspisere trachea og halsvener Ø Vurdere nakkekrage
|
||
|
B - RESPIRASJON |
||
|
Ø Fjerne/klippe tøy (torso) Ø Telle respirasjonsfrekvens Ø Monitorere saturasjon Ø Vurdere tegn til hypoksi og cyanose Ø Vurdere thoraxbevegelser Ø Palpere thorax – sjekke stabilitet Ø Auskultere lunger - sidelikhet og respirasjonslyd Ø Ta rtg thorax Ø Vurdere behov for thoraxdrenasje |
||
|
C – SIRKULASJON |
||
|
Ø Stanse større ytre blødning Ø Etablere minimum to grove venetilganger Ø Etablere intraossøs tilgang hvis venetilgang ikke kan gjennomføres Ø Palpere sentrale pulser Ø Vurdere hudstatus Ø Monitorere blodtrykk og pulsfrekvens Ø Vurdere kapillærfylling Ø Ta blodgass og blodprøver Ø Vurdere resusciteringsbehov: Blodprodukter på blodvarmer Ø Vurdere behov for tranexamsyre (Cyklokapron)* Ø eFAST eller FAST Ø Ta Rtg bekken (vurdere behov for bekkenslynge) Ø Ved penetrerende skader vurdere logroll under C Ø Ved sirkulatorisk ustabil pasient med mistanke om blødning, vurdere indikasjon for egnede hemostatiske nødprosedyrer
|
||
|
D – NEVROLOGI |
||
|
Ø Vurdere pupiller (lysreaksjon, størrelse, sidelikhet) Ø Undersøke grovnevrologi (bevegelse i ekstremiteter og tegn til lateralisering) Ø Bevissthetsvurdering med bruk av Glascow Coma Score (GCS) eller Pediatrisk Glascow Coma Score (pGCS) Ø Vurdere behov for tranexamsyre (Cyklokapron)*
|
||
|
Glascow Coma Score (GCS) |
||
|
Øyeåpning |
Verbal respons |
Motorisk respons |
|
Spontant - 4 |
Orientert - 5 |
Følger ordre - 6 |
|
På tiltale - 3 |
Desorientert - 4 |
Lokaliserer smerte - 5 |
|
Ved smertestimuli - 2 |
Usammenhengende ord - 3 |
Adekvat avverge - 4 |
|
Åpner ikke - 1 |
Uforståelige lyder - 2 |
Unormal fleksjon - 3 |
|
|
Ingen respons - 1 |
Ekstensjonsbevegelse - 2 |
|
|
|
Ingen reaksjon - 1 |
|
Pediatrisk Glascow Coma Score (pGCS) |
||
|
Øyeåpning |
Verbal respons |
Motorisk respons |
|
Spontant - 4 |
Adekvate ord, nonverbal kommunikasjon, fikserer og følger med blikket - 5 |
Normale bevegelser - 6 |
|
På oppfordring - 3 |
Gråter kan trøstes - 4 |
Målrettet avverge ved smerte - 5 |
|
Ved smertestimuli - 2 |
Kontinuerlig irritert - 3 |
Tillbaketrekking ved smerte - 4 |
|
Ingen åpning - 1 |
Rastløs, urolig, engstelig - 2 |
Bøyebevegelse ved smerte - 3 |
|
|
Ingen respons - 1 |
Strekkbevegelse ved smerte - 2 |
|
|
|
Ingen reaksjon - 1 |
|
E – EKSPONERING/VIDERE TILTAK |
||
|
Ø Avdekke resten av kroppen (fjerne/klippe resterende klær) Ø Temperaturkonservering (eksempelvis bearhugger, varmetepper, oppvarmet akuttrom og stengt dør inn til rommet) Ø Måle temperatur Ø Undersøke pasientens bakside (logroll) o Inspisere og palpere hele columna etter skade o Vurder rektaleksplorasjon (kontroll av sfinktertonus/ blod i endetarm) Ø Smertelindre Ø Vurdere behov for: o Urinkateter o Ventrikkelsonde o Tetanusvaksine o Antibiotika
|
||
*Tranexamsyre: Multitraume pasienter med risiko for blødning, samt hodeskadepasienter med GCS < 14, antikoagulasjon og/eller CT-funn skal ha 1 g tranexamsyre som bolus etterfulgt av 1 g som infusjon over åtte timer, dersom det kan gis innen tre timer fra skadetidspunkt.
Ø Er pasienten stabil nok for sekundærundersøkelse og eventuell CT?
Ø Er pasienten ustabil og må direkte til operasjon?
Ø Sekundærundersøkelse skal utføres på alle traumepasienter.
Ø Dersom pasienten må raskt videre til operasjon eller er hemodynamisk ustabile har traumeleder ansvar for at undersøkelsen utføres på et senere tidspunkt.
Ø Fullstendig undersøkelse fra topp til tå (hode, ansikt, hals, overekstremiteter, aksiller, thorax, abdomen, bekken, genitalia/perineum, underekstremiteter), med enkel nevrologisk undersøkelse med sensibilitet og eventuelt nedsatt kraft
Ø Dersom nakkekrage ikke er åpnet og nakke/hals ikke inspisert tidligere skal dette gjøres under sekundær undersøkelsen.
Ø Dimittering av teammedlemmer gjøres kun av traumeleder
Ø Traumeleder skal avslutte mottakssituasjonen med videre behandlingsplan, inkludert plan for bildediagnostikk, samt avdelingstilhørighet
Ø Traumeleder avgjør i samråd med anestesilege hvilket personell som følger pasienten under transport til CT-lab eller operasjon/intensiv/avdeling
Ø Traumeleder er ansvarlig lege frem til pasienten er avklart eller utført tertiærundersøkelse eller traumevisitt.
Ø Tertiærundersøkelse skal utføres minimum 6 timer etter primærundersøkelsen. Dette er en ny «topp til tå» undersøkelse som utføres på sengepost/overvåkning/intensiv, for å avdekke ytterligere skader.
Ø Traumeteamet skal ha en dedikert person som har ansvar for å dokumentere traumemottaket
Ø Traumeleder har ansvar for innkomstnotat, samt notat for tertiærundersøkelse i pasientjournalen (elektronisk).
Ø Øvrige profesjoner som undersøker pasienten dokumenterer dette i pasients journal (elektronisk).
P-APTT, P-Fibrinogen, P-PT-INR, B-EVF, B-Hemoglobin, B-Leukocytter, B-Trombocytter, PS-ALAT, PS-Albumin, PS-ALP, PS-Amylase, PS-CK, PS-CRP, PS-Etanol, P-Glukose, PS-GT, P-Kalium, PS-Karbamid, PS-Kreatinin, PS-Natrium, PS-Bilirubin, Blod-ABO type, Blod-RhD type og Blod-Blodtypeantistoffscreening.
Lokale tilpasninger med andre blodprøver kan forekomme.
I traumemottak skal all kommunikasjon, samhandling og ledelse baseres på CRM-prinsippet (Crises Resource Management). Eksempel på dette er «closed loop» kommunikasjon, oppsummeringer underveis, adressering av beskjeder til profesjon, bekreftelse på mottatt informasjon/beskjed etc.
American Colllege of Surgeons (2018). ATLS® - Advanced Trauma Life Support, 10 edt. Chicago
Eikeland Husebø, S & Ballangrud (Red.) (2021). Teamarbeid i helsetjenesten, Fra et kvalitets- og pasientsikkerhetsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget
Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi (2016). Nasjonal traumeplan – Traumesystem i Norge 2016. Traumeplan NKT (hentet 08.02.2022).
Oslo Universitetssykehus, Ullevål (2016). Traumemanualen – Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Oslo Universitetssykehus Ullevål. 8. utgave. Appèn: MyMedicalBook i AppStore. www.prosedyrer.no (hentet 16.03.2022)
Shakur H, Roberts I, Bautista R, et al. (2010). Effects of tranexamic acid on death, vascular occlusive events, and blood transfusion in trauma patients with significant haemorrhage (CRASH-2): a randomised, placebo-controlled trial. Lancet. 2010 Jul 3;376(9734):23-32.
CRASH-3 trial collaborators. (2019). Effects of tranexamic acid on death, disability, vascular occlusive events and other morbidities in patients with acute traumatic brain injury (CRASH-3): a randomised, placebo-controlled trial. Lancet. 2019 Nov 9;394(10210):1713-1723 Erratum in: Lancet. 2019 Nov 9;394(10210):1712.