Regionale fagprosedyrer - prioriteringsverktøy v. 2.0

Hensikt og omfang

Denne veilederen skal fungere som et verktøy for fagledernettverk og andre beslutningstakere i vurderingen av hvilke prosedyrer som gir størst nytteverdi ved felles utvikling og bruk på tvers av helseforetakene. 

Standardiseringsprosesser krever betydelige ressurser i form av tid, kompetanse og koordinering. Derfor er det avgjørende at standardisering skjer målrettet og behovsdrevet. Målet er å styrke kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten. 

Arbeidsbeskrivelse

Forberedelser  

Før en prosedyre vurderes for regional standardisering bør man ta stilling til: 

  • Formål og forventet effekt. Definer hva som ønskes oppnådd, for eksempel innen:  
    • Drift og ressursbruk 
    • Pasientsikkerhet og kvalitet 
    • Digital innovasjon
    • Arbeidsmiljø 
    • Økonomi  
  • Vurderingskriterier  
    • Haster det? 
    • Er det viktig? 
    • Gir det stor effekt? 
    • Er det gjennomførbart? 

Se utdypende kriterier og støtteverktøyet Eisenhower-matrise under Bakgrunn. 

Prioriterte områder

Område 

Eksempel

 Gevinster
Behandling som går på tvers av sykehus og foretak  Hjerneslag, kreft   
  • Standardisert behandling 
  • Redusere risiko ved overganger 
  • Felles forståelse og praksis 
  • Økt pasientsikkerhet 
  • Effektivisere ressursbruk og forebygge dobbeltdiagnostikk 
  • Forenkle utvikling og vedlikehold 
Akuttmedisinsk samhandling  Traumemottak, sepsis   
Diagnostiske delprosesser Radiologi, laboratorieprøver  
Digital samordning og systemstøtte Helseplattformen, PACS, PAS

Støtteverktøy: Eisenhower-matrisen 

Bilde

Bruk matrisen som støtteverktøy for å visualisere og prioritere saker: 

  • Haster og er viktig: Håndteres umiddelbart. 
  • Viktig, men haster ikke: Planlegges. 
  • Haster, men er ikke viktig: Kan evt. delegeres. 
  • Verken viktig eller haster: Avventes eller forkastes.

Utdypende kriterier for vurdering 

Vurder behovet ut fra følgende hovedområder:  

  • Faglig nytte og innovasjon: Om behovet bringer noe nytt til feltet og om det er godt faglig forankret. 
    • Er behovet nytt eller forbedrende for praksis? 
    • Er det faglig forankret og kunnskapsbasert? 
    • Har det potensial for utvikling eller samarbeid? 
  • Virkninger og effekter: Hvor stor og bred effekt prosedyren kan få, både internt og eksternt. 
    • Påvirker det kvalitet, pasientsikkerhet eller arbeidsflyt? 
    • Har det nytte utover én enhet eller fagområde? 
    • Er det plan for deling og implementering? 
  • Gjennomføringsevne: Hvor gjennomførbart tiltaket er, og om det finnes kapasitet og struktur for å lykkes 
    • Har teamet nødvendig kompetanse? 
    • Finnes det en realistisk plan og struktur? 
  • Strategisk og juridisk relevans: Om tiltaket er strategisk viktig og om det gir god verdi for innsatsen. 
    • Er det støttet av lovverk eller nasjonale føringer? 
    • Hvor mange berøres? 
    • Er nytten større enn ressursbruken? 
  • Risikohåndtering og beredskap: Tiltakets potensial for å styrke trygghet, beredskap og kompetanse. 
    • Reduserer det risiko eller variasjon i praksis? 
    • Hva kreves av opplæring?