Traumeteam er spesialiserte team med kvalifisert og trent helsepersonell som har klare roller ved mottak av pasienter med potensielt alvorlig skade. Å motta pasienten med traumeteam øker pasientsikkerheten, og reduserer risiko for feil og oversette skader. Dette bidrar også til at mottaksfasen blir kortere og mer effektiv.
Hensikten med prosedyren er å tilstrebe å aktivere traumeteamet i riktig situasjon, til riktig tid.
Mistanken om at en person er alvorlig skadd baseres på til enhver tid tilgjengelig kunnskapsgrunnlag – men fordi pasienten må transporteres og behandles raskt må beslutning om å utløse traumeteam av og til besluttes før alle fakta er kjent. Alle traumesystem aksepterer derfor en viss grad av feil i vurderingen.
Pasienter som antas være alvorlig skadd i henholdt til nasjonale kriterier for alarmering av traumeteam, der det viser seg å være mindre alvorlig er overtriage. Dette kan oppfattes som en unødvendig mobilisering av de som stiller i traumeteam.
Pasienter som antas ha mindre skader, og der nasjonale kriterier for alarmering av traumeteam ikke blitt etterfølgt (ikke mottatt med traumeteam), men allikevel hatt alvorlige skader defineres som undertriage. Dette utgjør en risiko for pasienten. For å unngå og ha utilstrekkelig kompetanse tilgjengelig til å behandle alvorlig skadde er det nødvendig å forberede seg på mistanke, og akseptere en viss feilmargin.
Prosedyren gjelder alle traumepasienter som behandles i Helse Midt-Norge. Prosedyren har gjennomgått høringsrunde og konsensus i konsensusgruppe for Multitraume for Helse Midt-Norge. Traumekriteriene er revidert i 2023 i henhold til Nasjonal traumeplan.
Prosedyren gjelder for alle ansatte som aktiverer traumeteam, basert på nasjonale kriterier for alarmering av traumeteam. Kriteriene gjelder likt for både akuttsykehus med traumefunksjon og traumesentre. Dette er uavhengig om det før ankomst til aktuelt sykehus, eller når pasienten allerede ankommet sykehuset.
Figur. 1.0 Kriterier for alarmering av traumeteam
|
|
|
1. FYSIOLOGI, ved treff utløses traumeteam |
|
1.1 |
|
Respirasjonsfrekvens < 10 eller > 29/min, eller behov for ventilasjonsstøtte (< 20 for barn < 1 år) |
|
1.2 |
|
Oksygenmetning (SpO2) < 90% uten O2 |
|
1.3 |
|
Vedvarende systolisk BT ≤ 90 mm Hg (≤ 110 mm Hg > 65 år |
|
1.4 |
|
Hjertefrekvens > systolisk blodtrykk hos voksne |
|
1.5 |
|
GCS < 14 |
|
1.6 |
|
Alvorlig nedkjøling uten normal sirkulasjon |
|
|
|
2. ANATOMI, ved treff utløses traumeteam |
|
2.1 |
|
Truet luftvei/fare for truet luftvei |
|
2.2 |
|
Skallebrudd/impresjonsfraktur |
|
2.3 |
|
Penetrerende skade på ansikt, hals, torso og ekstremiteter proksimalt for albu eller kne |
|
2.4 |
|
Mistanke om multiple costafrakturer |
|
2.5 |
|
Store ytre blødninger |
|
2.6 |
|
Stor knusningsskade |
|
2.7 |
|
Mistenkt brudd i to eller flere store rørknokler |
|
2.8 |
|
Mistanke om bekkenbrudd |
|
2.9 |
|
Mistanke om ryggmargsskade (nevrologisk utfall) |
|
2.10 |
|
Mistanke om alvorlig skade i to kroppsavsnitt (hode/hals/thorax/abdomen/bekken/rygg/ femur) |
|
2.11 |
|
2. eller 3.grads forbrenning > 15 % av kroppsoverflate (barn > 10 % (barn er personer < 18 år)) eller inhalasjonsskade |
|
|
|
3. SKADEMEKANIKK, ved treff utløses traumeteam |
|
|
|
Vurder energien pasienten har vært utsatt for. Bilskade eller utforkjøring: |
|
3.1 |
|
> 50 km/t uten bilbelte eller ikke utløst airbag |
|
3.2 |
|
Kjøretøyet har rullet rundt |
|
3.3 |
|
Fastklemt person i kjøretøy |
|
3.4 |
|
Kastet ut av kjøretøyet |
|
3.5 |
|
Syklist eller fotgjenger påkjørt av motorkjøretøy |
|
3.6 |
|
Fall fra høyde > 3 m, lavere terskel hos barn og > 65 år |
|
|
|
4. SPESIELLE HENSYN, lavere terskel for å utløse traumeteam |
|
4.1 |
|
Alder > 65 år |
|
4.2 |
|
Alder < 5 år |
|
4.3 |
|
Alvorlig grunnsykdom |
|
4.4 |
|
Gravid pasient > uke 20 |
|
4.5 |
|
Økt blødningsfare (antikoagulasjon) |
|
4.6 |
|
Ruspåvirkning |
|
9.9 |
|
Annet |
Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi (2023). Nasjonal traumeplan – Traumesystem i Norge 2023. Hentet 31. november 2023 fra https://traumeplan.no/