Regional fagplan massetilstrømming v. 1.0

 

 

 

 

Regional fagplan for massetilstrømning  

 

Delplan til Regional helseberedskapsplan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Versjon   

Endret av  

Dato  

1.0 

Godkjent i regionalt fagdirektørmøte 

27.08.2024

 

 

Innhold

1       Innledning. 2

2       Målgruppe. 2

3       Hensikt. 2

4       Regional fagplan for massetilstrømning. 2

5       Beskrivelse av det regionale traumesystemet. 2

6       Faseinndeling av håndteringen av en masseskade. 3

6.1         Mottaksfasen. 3

6.2         Oversiktsfasen. 3

6.3         Ferdigbehandlingsfasen. 3

6.4         Rehabiliteringsfasen. 3

7       Oversikt over kapasitet ved sykehusene i Midt-Norge. 4

8       Referanser. 5

 

 

1         Innledning

En vellykket håndtering av massetilstrømning av potensielt alvorlig skadde pasienter er avhengig av et fungerende traumesystem i det daglige. Fagplanen bygger derfor på eksisterende Nasjonal traumeplan1 og Regionalt standardisert pasientforløp for multitraume2. Massetilstrømning av skadde pasienter kan utfordre alle leddene i behandlingskjeden og alle ledd i kjeden skal ha beredskapsplaner for sin del av tjenesten.

Fagplanen er utarbeidet av en tverrfaglig konsensusgruppe ved Avd. for traumatologi, St. Olavs Hospital i samarbeid med traumeansvarlige ved akuttsykehusene med traumefunksjon, samt lokal beredskapsorganisasjon.

2         Målgruppe

Målgruppen for denne delplaner er som følgende:

•         Kriseledelsen Helse Midt-Norge RHF

•         Krise- og beredskapsledelsen ved det enkelte helseforetak i HMN

•         Nødmeldetjenesten i HMN og de tre AMK-sentralene (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral)

•         Alle aktuelle klinikker ved det enkelte helseforetak i HMN

3         Hensikt

I en krise eller katastrofe er det nødvendig å utnytte ressursene slik at flest mulig tilbys best mulig behandling. Hensikt med delplanen er å bidra til at de totale ressursene i regionen benyttes på en hensiktsmessig måte ved beredskapssituasjoner.

4         Regional fagplan for massetilstrømning

Regional fagplan for massetilstrømning er en delplan til Regional helseberedskapsplan3. Det er utarbeidet flere delplaner som supplerer Regional helseberedskapsplan. Regional fagplan for massetilstrømning forutsetter kjennskap til relevante grensesnitt til disse. Delplanen beskriver kapasiteten ved de ulike sykehusene i Midt-Norge til daglig og ved full mobilisering. I tillegg deles håndteringen av massetilstrømningen i faser. Denne faseinndelingen er til støtte for utarbeidelsen av lokale beredskapsplaner. Oversikten over kapasitet skal benyttes når det eventuelt blir behov for å fravike destinasjonskriteriene i det regionale traumesystemet fordi det aktuelle sykehusets kapasitet står i fare for å overskrides.

5         Beskrivelse av det regionale traumesystemet

Den nasjonale traumeplanen og regionalt standardisert pasientforløp for multitraume viser til hvordan behandling av potensielt alvorlig skadde4 pasienter best organiseres. Planen er basert på prinsippet om at pasienter med mistenkt eller påvist alvorlig skade raskest mulig skal transporteres til det sykehus som kan ferdigbehandle dem. Ved lang transporttid til traumesenter kan alvorlig skadde pasienter transporteres til nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon. Det er utarbeidet kriterier som bestemmer destinasjonen til den potensielt alvorlig skadde pasienten5.

Konsultering med traumeleder ved nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon eller traumesenter er bare nødvendig når prehospital behandlingsansvarlig vil fravike disse destinasjonskriteriene. Det er traumeleder/bakvakt traumatologi som har myndighet til å fravike destinasjonskriteriene.

6         Faseinndeling av håndteringen av en masseskade

Håndteringen av en masseskade kan deles opp i fire faser:

6.1        Mottaksfasen

Denne fasen varer de første 4-6 timene. De prehospitale tjenestene transporterer pasientene til aktuelle sykehus. Sykehusene har aktivert sine beredskapsplaner og behandler pasientene som de mottar. Regional AMK må sørge for at regionens totale ressurser blir brukt best mulig. Dette kan bety at destinasjonen for pasientene endres fra det daglige systemet.  Det er traumeleder/bakvakt traumatologi som har myndighet til å fravike destinasjonskriteriene.  Avgjørelsen besluttes på grunnlag av lokal transportkapasitet og behandlingskapasitet ved de nærmeste sykehusene.

6.2        Oversiktsfasen

I den neste fasen som varer omtrent det første døgnet får man bedre oversikt over hvor mange pasienter som har vært involvert og hvilken tilstand de er i. Når oversikten er oppnådd må strategisk ledelse vurdere hvordan de skal organisere tjenesten fremover de nærmeste dagene.

6.3        Ferdigbehandlingsfasen

I denne fasen blir de fleste pasientene ferdig behandlet og vil vare i flere uker. Denne fasen vil sannsynligvis kreve en stor andel av kapasiteten på operasjonsstuer og for intensiv behandling. Strategisk ledelse ved sykehuset bør fokusere på hvordan driften i denne perioden skal organiseres.

6.4        Rehabiliteringsfasen

I den siste fasen kommer sykehuset og pasientene tilbake til hverdagen. De siste pasientene fra hendelsen er utskrevet og sykehuset er tilbake til hverdagen med de nødvendige endringene i sine planer basert på håndteringen av hendelsen. Denne fasen handler også om ivaretagelse av de ansatte og fylle opp lager.

Figur 1 Faseinndeling massetilstrømning.

 

7         Oversikt over kapasitet ved sykehusene i Midt-Norge

Det er gjennomført en vurdering av kapasiteten ved de ulike sykehusene som har funksjon som enten akutt sykehus med traumefunksjon eller traumesenter.

Potensielt alvorlig skadde pasienter (teamkrevende pasienter som skal mottas av traumeteam ifølge nasjonal traumeplan4) skal ikke sendes til sykehus uten traumefunksjon, det gjelder også ved massetilstrømning. Sykehus uten traumefunksjon har en rolle ved å støtte med håndtering av pasienter som ikke har potensiell alvorlig skade. Kriterier for hvilke pasienter som skal direkte til traumesenter følges så langt det er mulig.

Ved hvit beredskap er det sett på tilgjengelig personell i vakt. Utfra dette er det vurdert hvor mange potensielt alvorlig skadde pasienter det er mulig for hvert enkelt sykehus og motta og samtidig opprettholde kvaliteten på behandlingen som beskrevet i nasjonal traumeplan.

Ved grønn beredskap kan enkeltfunksjoner i team forsterkes/ tilkalles. F.eks anestesiolog eller traumeteamleder.

Ved gul beredskap tilkalles et balansert antall personell som ikke er i vakt. Det høyeste tallet begrenses av antall kvalifiserte ansatte som maksimalt kan være tilgjengelig (f.eks traumekompetent kirurg eller anestesiolog).

Ved rød beredskap innkalles «alle» og håndteringen av hendelsen er sykehuset hovedprioritet.

Det vil være en økende risiko for at det er nødvendig å redusere kvaliteten på behandlingen når antall pasienter overskrider terskelen for rød beredskap på et sykehus.

 

 

 

Tabell 1 Kapasitet mottak teamkrevende potensielt alvorlig skadde pasienter og samtidig opprettholde kvaliteten på behandlingen som beskrevet i nasjonal traumeplan.

HF

Sykehus

HVIT beredskap:

GRØNN beredskap:

GUL beredskap:

RØD beredskap:

 

 

Normal beredskap

Styrking av enkeltfunksjoner for å komplettere team

Delvis mobilisering

Varsling kriseledelse

Full mobilisering

Regionalt traumesenter

STO

St Olav - Øya (Trondheim

Opptil 3 teamkrevende

 

4 til 15 pasienter

Flere enn 15 pasienter

Akuttsykehus med traumefunksjon

HMR

Ålesund sjukehus

1 teamkrevende

Opptil 3 teamkrevende

4 til 10 pasienter

Flere enn 10 pasienter

HMR

SNR Molde

1 teamkrevende

Opptil 2 teamkrevende

3 til 5 pasienter

Flere enn 5 pasienter

HNT

Sykehuset Levanger

1 teamkrevende

Opptil 2 teamkrevende

3 til 5 pasienter

Flere enn 5 pasienter

HMR

Volda sjukehus

1 teamkrevende

Opptil 2 teamkrevende

3 til 5 pasienter

Flere enn 5 pasienter

HNT

Sykehuset Namsos

1 teamkrevende

Opptil 2 teamkrevende

3 til 4 pasienter

Flere enn 4 pasienter

Akuttsykehus uten traumefunksjon

HMR

SNR Kristiansund

Ingen teamkrevende

Ingen pasienter

 

Ingen pasienter

Ingen pasienter

STO

St Olav – Orkdal

Ingen teamkrevende

Ingen pasienter

 

Ingen pasienter

Ingen pasienter

For kapasitet for CBRNE, se regional fagplan CBRNE.

Antall teamkrevende pasienter er veiledende. Andre faktorer som for eksempel skademekanisme, tid siden hendelsen og transporttid til sykehuset må også være med i vurderingen.

Beredskap for helseforetak er ikke direkte knyttet til beredskapsnivå ved ett enkelt sykehus i foretaket. Når helseforetaket går til GUL beredskap, skal RHFet varsles.

 

8         Referanser

 

1 Traumeplan NKT (Traumeplan NKT )

2 Helse Midt-Norge (2022). Regionalt standardisert pasientforløp multitraume. Forløpsansvarlig overlege Bent Åge Rolandsen (St. Olavs hospital), overlege Tor- Johannes Stray Slørdahl (HMR), overlege Tina Hakli (HNT). EQS-id 45822  Dokument «Regionalt standardisert pasientforløp multitraume. Forløpsansvarlig overlege Bent Åge Rolandsen (St. Olavs hospital), overlege Tor- Johannes Stray Slørdahl (HMR), overlege Tina Hakli (HNT) », ID 47768 - EQS (helse-midt.no)

3 Helse Midt-Norge (2023). Regional helseberedskapsplan Helse Midt-Norge», ID 886 – EQS (Regional helseberedskapsplan (helse-midt.no)

4 Kriterier for mistanke om alvorlig skade og alarmering av traumeteam i Helse Midt-Norge. ID 45817 EQS (http://eqsstolav/cgi-bin/document.pl?pid=stolav&DocumentID=45817&UnitID=1496)

5 Destinasjons- og kommunikasjonsprotokoll for potensielt alvorlig skadde pasienter i Midt-Norge. ID 45819 EQS (http://eqsstolav/cgi-bin/document.pl?pid=stolav&DocumentID=45819&UnitID=1496