Hensikt og omfang
Prosedyren skal sikre at varsling av fornærmede og etterlatte i straffesaker mot personer dømt etter Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 5-2 skjer i tråd med gjeldende lovverk og samtidig ivaretar sikkerheten for domfelte.
Prosedyren gjelder for faglig ansvarlig som har ansvar for pasienter dømt til overføring til psykisk helsevern.
Ansvar
Faglig ansvarlig for vedtak har ansvar for vurdering og gjennomføring av varsling av fornærmede og etterlatte.
Arbeidsbeskrivelse
Varsling av fornærmede/etterlatte
Fornærmede eller dennes etterlatte som ønsker varsel skal, så langt hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt, varsles om endringer vedrørende domfelte, jf. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) §5-6 c.
Faglig ansvarlig kan konferere med påtalemyndigheten og politiet ved vurdering av sikkerhet hos domfelte ved varsling. En beslutning om ikke å varsle må være forankret i politiets sikkerhetsvurdering, være begrunnet og dokumentert i pasientens journal.
Dersom det er av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte i en straffesak og disse ønsker det, skal den faglig ansvarlige gi fornærmede eller etterlatte informasjon om vedtak som nevnt i psykisk helsevernloven §§ 5-2 og 5-4.
Varslingsplikten omfatter også informasjon om overføring mellom ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon. Endring av sikkerhetsnivå forstås som endring fra å være inne på lukket avdeling til å ha utgang med følge av personal, eller som endring fra utgang med følge til permisjon (permisjon = utgang uten følge av personal).
Dersom det er av særlig betydning for fornærmede eller etterlatte, skal den faglig ansvarlige også varsle om tidspunkt for enkeltpermisjoner.
Aktuelle vedtak/hendelser det kan varsles om
I vurderingen skal man legge vekt på fornærmedes/etterlattes behov for å forberede seg på å møte på domfelte, etterlattes syn på betydningen av varselet, forholdet mellom domfelte og fornærmede/etterlatte, sannsynlighet for at partene kan påtreffe hverandre, geografisk avstand og domfeltes sikkerhet.
Ved varsel kan det være nyttig å eksemplifisere generelt og ikke-uttømmende hva utgang/permisjon innebærer (f.eks. gåtur, kafé, friluftstur, butikk, kino, besøk hos venner og familie, osv.) for å imøtekomme noe av behovet for informasjon.
For fornærmede/etterlatte der det er av særlig betydning å få varsel, skal det også vurderes om det skal varsles om tidspunkt og område for utgang/fellestur/permisjon.
Hvordan varsling skal gjennomføres
All kommunikasjon om varsling skal foregå i saksarkiv og hektes på saksummer for den aktuelle dommen. Informasjon om etterlatte og/eller pårørende skal ikke forekomme i pasientens journal.
1.
Varsling foregår ved at faglig ansvarlig ber skriftlig om navn og
kontaktinformasjon på fornærmede (personer som er omtalt i tiltalebeslutningen)
og/eller etterlatte via påtalemyndighet ved politiadvokat.
Se «Innhenting av opplysninger vedrørende fornærmede og
etterlatte» under fanen Relatert.
De som skal varsles etter første til tredje ledd er fornærmede eller dennes
etterlatte. Begrepet «etterlatte» skal forstås slik at det omfatter avdødes
ektefelle, samboer, barn, foreldre eller søsken. Når etterlatte er i samme
familie, må de enes om en kontaktperson, og det er da tilstrekkelig at bare en
av de etterlatte varsles.
Mottatt informasjon om hvem som er
fornærmede/etterlatte dokumenteres i saksarkiv.
2.
Faglig ansvarlig etterspør fornærmede/etterlatte om
varsel (se «Forespørsel om varsling» under fanen Relatert).
Fornærmede/etterlatte kan be om å få varsel om ingen, enkelte eller alle
endringer beskrevet i psykisk helsevernloven § 5-6 c.
3.
Mottatt skjema skannes og arkiveres i saksarkiv. Skriv et journalnotat i
pasientens journal om at evt. ønske om varsel er mottatt. Henvis til saksnummer
og hvilke varsel som ønskes. Informasjon om fornærmede og/eller etterlatte skal
ikke fremkomme i pasientjournalen.
4.
Dersom fornærmede/etterlatte ønsker varsel om
unndragelse, beskrives dette i pasientens risikohåndteringsplan. Uavhengig
av fornærmede/etterlatte sitt ønske om ikke å bli varslet, må den
vedtaksansvarlige gjøre egen risikovurdering om fornærmede/etterlatte allikevel
skal varsles gitt det aktuelle trusselbildet og anmerke dette i
risikohåndteringsplanen.
5.
Det skal fattes vedtak i
pasientjournalen for de ulike varsel som
fornærmede/etterlatte har meddelt at de ønsker uten at det fremkommer
informasjon om fornærmede og/eller etterlatte.
6.
Vedtaket forevises domfelte, som har
klagerett. Dokumenter i pasientjournal at domfelte er forevist vedtaket og om
domfelte ønsker å klage eller ikke.
7.
Hvis domfelte ikke ønsker å klage, sendes
vedtaket til fornærmede eller dennes etterlatte via saksarkiv. Varselet skal
gis i så god tid som mulig før aktuelle endring, slik at fornærmede eller
etterlatte kan innrette seg etter det.
8. Fornærmede/etterlatte kan endre standpunkt om hvilke varsel de ønsker/ikke ønsker. Dersom fornærmede/etterlatte endrer standpunkt i ønsket om varsel etter psykisk helsevernloven § 5-6 c, gjentas samme saksgang som her beskrevet.
Vedtak om å ikke varsle fornærmede/etterlatte
Den vedtaksansvarlige må ta stilling til om en av hensyn til domfelte skal fatte vedtak om ikke å varsle fornærmede/etterlatte om varslene fornærmede/etterlatte ønsker, dersom det tilkommer nye opplysninger som medfører fare for domfeltes sikkerhet ved varsling. Faglig ansvarlig kan konferere med påtalemyndigheten og politiet ved vurdering av sikkerhet hos domfelte ved varsling. En beslutning om ikke å varsle må være forankret i politiets sikkerhetsvurdering og dokumenteres godt.
Dersom faglig ansvarlig vurderer at fornærmede eller etterlatte ikke skal varsles tross ønske om varsling, må beslutningen fattes som vedtak i pasientjournal. Vedtaket sendes fornærmede/etterlatte via saksarkiv, og vedtaket kan påklages til statsforvalteren.
Klageadgang
Den domfelte, fornærmede og dennes etterlatte kan påklage vedtak til statsforvalteren, jf. psykisk helsevernloven § 5-6 c, første og tredje ledd. Enhver klage skal sendes den vedtaksansvarlige som videresender klage med merknader til statsforvalteren, om vedtaket opprettholdes. Varsel om at domfelte har unndratt seg gjennomføring, jf. annet ledd, kan ikke påklages.
Faglig ansvarlig eller statsforvalteren kan beslutte at vedtak angående varsling/ikke varsling ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Det er forvaltningslovens klagefrist på tre uker som her er gjeldende.
Referanser
Relatert: