Bakgrunn

Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionalt fagledernettverk for pasient og pårørendeopplæring i Helse Midt-Norge (HMN). Den har vært på høring til interne og eksterne ressurser for Lærings- og mestringssenter (LMS) i hvert HF i HMN. Konsensus oppnådd. HMN har rettighet til illustrasjoner/bilder i dokumentet.

Hensikt

Veilederen er utarbeidet for å gjøre det enklere å planlegge, gjennomføre og evaluere gruppeopplæring av pasienter og pårørende som gjennomføres digitalt.

Innledning

Lovgrunnlaget for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten, slår fast at helseforetak og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring (1). Det er en lovpålagt oppgave for helseforetakene gjennom spesialisthelsetjenesteloven (2) og pasient og brukerrettighetsloven som fastslår at brukerne har rett til å medvirke ved utforming, gjennomføring og evaluering av tilbud (3).

Hovedmålet med lærings- og mestringstilbud, er at pasienter og deres pårørende får kunnskap til å ta beslutninger om egen helse, ferdigheter som grunnlag for å håndtere helseutfordringer og motivasjon til jevnlig helsefremmende aktivitet.

Regjeringen la i 2019 fram en strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (4). Strategien understøtter at pasient og pårørendeopplæring er viktig for å styrke helsekompetansen, og poengterer at ny teknologi og nye læringsformer må brukes for å nå ut til alle med behov for økt diagnosespesifikk kunnskap. Regjeringens strategi i perioden 2020-2023 har blant annet som mål å styrke pasientens rolle som aktiv deltaker i egen helse og behandling, og å legge til rette for mer presise og pasienttilpassede tjenester. Bruk av ny teknologi og helsetjenester som i større grad kan tilrettelegges i pasientens eget hjem, nevnes særskilt.

Nasjonal helse og sykehusplan (5) løfter fram at pasientopplæring skal bidra til ønsket effekt av behandling, ved at pasientene blir i stand til å mestre sine helseutfordringer på en god måte. Den teknologiske utviklingen omtales som vesentlig i arbeidet for bedre tjenester og tjenester som ytes nærmere pasienten. Ny teknologi og nye læringsformer gir muligheter for økt egenmestring for flere pasienter ved at en kan tilby rehabilitering uavhengig av bosted og kan slik bedre grunnlaget for mer likeverdige helsetjenester.

Regional handlingsplan i HMN (6) hadde allerede før pandemien pekt på at digitale verktøy skulle være et satsningsområde, og Covid-19 fremskyndet behovet for digital pasient og pårørendeopplæring, da mange av kursene ikke kunne gjennomføres fysisk.

 

I HMN har avstanden fra opplæringsstedet vært en utfordring for mange. Pasient og pårørendeopplæring via digitale løsninger skaper større muligheter til å øke helsekompetansen i befolkningen. Pasienter unngår tidkrevende og belastende reiser og opplæringen blir mer tilgjengelig for alle. I tillegg kan planlagte tilbud gjennomføres, uavhengig av gjeldende smitteverntiltak. Digital opplæring kan også fremme lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid om ulike tilbud, samt på tvers av nivå i helsetjenesten.

Teknologien gir både muligheter og kan være til hinder for noen. Fokuset framover må være å legge til rette for både digitale og fysiske kurs, slik at de som har behov for opplæring skal få læring- og mestringstilbud. Sentralt i opplæringen er erfaringsdeling mellom pasienter og pårørende, dette må videreføres også inn i digitale tilbud.

HMN sin regionale utviklingsplan (7) stadfester at opplæringstiltak og sikring av informasjon til pasienten må inn som en del av alle pasientforløp, og leverer klare forventninger om økt bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenestene nærmere pasienten, bl.a. gjennom digital hjemme-rehabilitering.

En kunnskapsoppsummering konkluderer med at videomøter i gruppebaserte opplæringstilbud rettet mot pasienter og pårørende, er et gjennomførbart alternativ som kan øke tilgjengeligheten, og flere studier indikerer bedring i mestringstro, mental helse og helserelatert livskvalitet, redusert angst, isolasjon og ensomhet, og opplevelse av emosjonell og sosial støtte som utbytte (8).

Det er i dag etablert flere digitale lærings- og mestringskurs ved helseforetakene i HMN. Erfaringer fra involvert helsepersonell, brukerrepresentanter og deltakere er positive, og ønsket om å videreutvikle denne tjenesten til nye målgrupper er løftet.
Det å kunne tilby digitale lærings- og mestringstilbud til flere målgrupper er i tillegg til å være fremhevet i overordnede føringer, etterspurt både fra bruker- og fagmiljø.

Denne veilederen skal være et hjelpemiddel for ansatte i lærings –og mestringssentre og klinikker ved planlegging, gjennomføring og evaluering av digital pasient og pårørendeopplæring.

Veilederen skal være til hjelp både for heldigitaliserte kurs og i de tilfeller der det velges hybridløsninger som innebærer en kombinasjon av digital opplæring og fysisk oppmøte på kurs.

 

Digitale plattformer og nødvendig utstyr

Mange tekniske problemer kan unngås dersom man sørger for at programvare er oppdatert og at enheten er restartet. I tillegg bør headset og kamera testes på forhånd. Det er en forutsetning at kursholdere og forelesere har fått opplæring i bruk av gjeldende digitale plattform på forhånd.

 

Utstyr kursdeltagere

Kursdeltakerne anbefales å bruke PC, Mac eller nettbrett. Skjermer på mobil er små og gjør det vanskelig å lese teksten på presentasjoner. Det er behov for headset og kamera. Det anbefales wifi som internettforbindelse. Ved bruk av mobildata må man sjekke dekningen og at man har nok mobildata for hele kurset.

 

Utstyr kursholdere

Nødvendig utstyr er PC, headset og kamera.  Det anbefales å bruke to skjermer; en til presentasjoner og en til å holde oversikt med møtet. Det anbefales sterkt å ha en supporttelefon som deltakere kan ringe for teknisk hjelp underveis i kurset. Mottaker av support-telefon må være en annen enn kursholder. Antall på support er avhengig av antall deltagere på kurset. Det er en stor fordel at kursholdere som sitter på ulike lokasjoner underveis i kurset kan kommunisere om tekniske/administrative situasjoner på en plattform som deltagerne ikke ser, for eksempel sms/messenger.

 

Digitale plattformer

Innen helseregionen Helse Midt-Norge er det på nåværende tidspunkt tre digitale plattformer som er godkjent for kurs for pasient- og pårørende opplæring; Join.nhn.no/ virtuelle møterom fra Norsk Helsenett (NHN) – heretter kalt Join, Teams, og Helseplattformen (HP). Husk at det er ulike godkjenninger for de tre ulike helseforetakene så undersøk hva som gjelder i ditt helseforetak.

 

Personvern i de ulike plattformer:

Der er ulike sikkerhetsnivå i de ulike plattformene som brukes i dag: Join, Teams og HP. Der er også forskjellig tilnærming i de tre ulike HF innen Helse Midt-Norge. Kursleder må derfor avklare valg av mest hensiktsmessig plattform sammen med sin nærmeste leder, som eventuelt kan søke råd med IT-avdeling/HEMIT eller lokalt LMS. For øvrig henvises det til tabellen under, der dette kommer frem.

 

Tabell over funksjonalitet og personvern i ulike plattformer

Egenskap	Join 1* via Norsk Helsenett	Teams	HP
Godkjent for pasient og pårørende opplæring med sensitive opplysninger	Ja, for hele Helse Midt-Norge (HMN)	Kun godkjent for brukerinnlegg i pasient og pårørendeopplæring i Helse Nord-Trøndelag, okt 21 – se egen EQS prosedyre.	Ja
Administrativ samhandling internt (HMN)	Ja	Ja	Nei
Administrativ samhandling som også inkluderer eksterne	Ja	Ja	Nei
Enheter som kan benyttes	PC, Mac, mobil, nettbrett. Anbefalt nettleser: Chrome og Safari	PC, Mac, mobil, nettbrett	PC, Mac, Smarttelefon, nettbrett
Identifisering av deltakere	Deltakere skriver inn selvvalgt navn (ingen autentisering)	Deltakere skriver inn selvvalgt navn	Deltagerne settes opp på poliklinisk time og registrert med fullt navn
Møterom	Fast møterom. Kun ett møte pr møterom.	Unik møtelenke.	Unik møtelenke som tilgjengelig-gjøres 60 minutter før kurset starter.
Antall deltakere i et møte	Størrelse på rom bestilles ved behov (romstørrelse 10,30,50,75,150 m.m.)		Antall plasser på videokonsultasjonen forhåndsbestemmes av egen klinikk
Lobby-funksjonalitet	Ja. Kursleder slipper inn i kursrom.	Kan velges under møtealternativer. Skal alltid brukes i gruppeopplæring av pasienter og pårørende.	Ja. Kursleder slipper deltakerne inn i videokonsultasjonen.
Lyd/bilde fra deltaker	Ja	Ja. Mulig å se mange deltakere samtidig.	Ja.
Deltakerliste	Ja	Ja	Ja
Møteromskontroll	Ja. Møteverten kan låse/låse opp møtet, dempe eller fjerne alle eller individuelle deltakere, dele opp i mindre grupper, gjøre deltakere til vert/gjest, endre på bildeoppsettet, dele skjerm, dele filer, og avslutte møtet.	Ja. Møteverten kan låse/låse opp møtet, dempe eller fjerne alle eller individuelle deltakere, dele opp i mindre grupper, gjøre deltakere til vert/gjest, endre på bildeoppsettet, dele skjerm, dele filer, og avslutte møtet.	Ja. Møteverten slipper pasientene inn fra lobby, kan låse opp rommet for alle samtidig, kan slå på/av kamera og lyd, dele skjerm, dele filer, sende lenke til flere deltakere og avslutte møtet.
Strømming til internett	Nei	Nei	Nei
Chat	Abefales, men må bestilles gjennom IKT.	Ja, men man må forholde seg til gjeldende EQS prosedyre i eget HF.	Nei
Opptak	Nei	Ja, men skal ikke brukes i opplæring i pasienter og pårørende.	Nei
Visning av videofilm	Ved lyd på videofilmer, velges del systemlyd. Del link i chatfeltet og alle ser videoen på egen hånd.	Ja	Ja
Brannmur	Kan blokkere og gi tekniske problemer. Eksempel kan være bilde og lyd utfordringer.
Spesielle fordeler	Kjører i nettleser uten nedlasting/installasjon. Kan tilpasse bildeoppsettet i møtet.	En mer kjent plattform for mange, en ser godt de andre deltakerne, om det er ønskelig, samt smidig løsning for inndeling i gruppe.	Enkel oppkobling for deltakere som benytter HelsaMi. Automatiske varsler om timen sendes før kurset.
Ulemper	Kjører ikke like bra i alle nettlesere. Potensielle problemer med å få tilgang til mikrofon, høyttalere og kamera på ulike enheter.		Lenke til videokonsultasjon kan deles tidligst 1 time før konsultasjon med deltakere som ikke benytter HelsaMi. Kan medføre mye arbeid rett før et kurs. Du kan dele lenke med maksimalt 10 deltakere som ikke bruker HelsaMi.

 

Tabellen er basert på dokumentet: «Videoløsninger i Helse Midt-Norge» versjon 7.12.2020 av Videotjenesten, Hemit, samt direkte dialog med Hemit.

* med forbehold om endringer pga utvikling innen tekniske løsninger.

*Join 1, møterom med tilgangsstyring.

 

Helsepedagogikk i digitale løsninger

Her kommer en rekke råd, som er viktig å tenke over i en digital formidling.

 

Forberedelser:

Teknisk utstyr for deltaker

Deltaker kan selv velge teknisk utstyr, men det er å foretrekke nettbrett eller PC på grunn av størrelsen på skjerm.

Valg av digital plattform

Valg av digital plattform er avgjørende både ved visning av presentasjoner og videofilmer. Det finnes også muligheter for bruk av chat og inndeling i grupper. Se tabell i punkt 2 og punkt nedenfor om «kommunikasjon» for ytterligere detaljer.

Kurslengde og pauser

Lengde på kurs og pauser må tilpasses målgruppen for å oppnå best effekt. Digitale kurs kan i noen tilfeller være like lange som fysiske kurs, men da med hyppigere pauser. I en undervisningsbolk på 45 min anbefales minst to rytmebrudd med en form for deltakelse.

Kommunikasjon

Det er ekstra viktig å planlegge variasjon i undervisningen når den foregår digitalt og mulighetene er mange: Er chatfeltet åpent for alle? Kan det sendes anonyme meldinger? Direkte tale? Bruk av eksterne verktøy må avklares med IKT-avdeling/HEMIT.

 

Mulighet til å dele inn deltakerne i grupper?

Erfaringsutveksling er en svært viktig del av pasient og pårørendeopplæringen og mulighet for å snakke sammen i grupper er nyttig. Det er viktig å avklare på forhånd om denne muligheten fins i den digitale plattformen som skal benyttes. Ved inndeling i grupper er det nyttig å ha noen som leder samtalen.

 

Bruk av video?

Videosnutter er en fin måte å formidle og understreke budskapet i en forelesning. Det bryter opp og gir variasjon, men må planlegges på en litt annen måte enn om en har et fysisk kurs. Se tabellen i punkt 2 om hvordan du forholder deg til bruk av video i de ulike digitale plattformene.

 

Utforming av undervisningsmateriell

En bør tilstrebe å ivareta universell utforming av undervisningsmateriellet, dette i form av blant annet stor skrift, skriftstørrelse og kvalitet på bilder. Unngå for mye tekst på PowerPoint lysark. Det kan være utfordrende å se når du bruker en liten skjerm, og det kan forstyrre budskapet ditt.  

 

Spiss budskapet

Tydelig budskap og klart fokus på formidlingen er viktig. Det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten til kursdeltakere som er med på digitale plattformer.

 

Sende presentasjon til kursholder

Alle presentasjoner bør sendes til kursholder på forhånd. Det er greitt å ha en reserveløsning dersom teknikken skulle svikte.

 

Kursmateriell til deltakerne

Skal kursdeltakerne ha tilgang på oppsummeringer, presentasjoner, brosjyrer eller annet kursmateriell, må det planlegges hvordan dette skal distribueres. Noen muligheter er å laste ned fra nettside eller sende ut digitalt på en måte som er godkjent med tanke på personvern. E-poster bør sendes ut individuelt til hver enkelt deltaker eller at en benytter blindkopifeltet ved en felles utsendelse. E-postdialog skal være «nøytral» hva angår helseopplysninger, dvs. at man bør unngå all tekst (både i emnefelt, innhold og omtale) som direkte eller indirekte sier noe om pasientens sykdom.

 

Lyd, lys og omgivelser

Det er ikke behov for et eget studio eller ekstrautstyr for å kunne presentere digitalt, men noen ting kan være greit å tenke på:

-          Test ut lyd og bilde i den digitale plattformen før deltakerne kommer inn.

-          Headset gir ofte bedre lyd eventuelt undersøk ulike alternativ.

-          Plasser lyset ved skjermen slik at du vises godt. Har du en ekstra lampe du kan sette foran deg, er ofte det en fordel.

-          Sørg for ryddig bakgrunn, så ikke deltakerne blir mer opptatt av «rot» enn budskapet ditt.

-          Kle deg i rolige, nøytrale farger så ikke ansiktet ditt forsvinner i masse mønster.

 

 

Gjennomføring

 

Kamera

Noen foretrekker at alle kamera er på. Det er hyggelig å se hverandre og kan være lettere å skape kontakt. Andre kan synes det er forstyrrende med alle menneskene som ofte kan gjøre litt andre ting enn å sitte rolig foran kameraet. Bruk av kamera bør avklares på forhånd i samråd med brukerrepresentanten om hva passer best for gruppen. Under formidlingen er det viktig å se rett inn i kamera.

 

Gjennomgang av agenda

Agendaen må formidles og føles, ved endringer må deltakerne få beskjed. Deltakerne vil gjerne vite når de kan hente en kopp kaffe, gå på toalettet, eller ta en viktig telefon.

 

Bakgrunnsstøy

Se til at mobilen er lydløs, varsler på pc er skrudd av osv. Blafring med papir og skriving på tastatur er veldig forstyrrende.  

 

Historier og eksempler

Historier og eksempler fungerer fint også digitalt, men husk tid til reaksjon. Det er ikke alltid så lett å huske responstiden, når man ikke ser publikum. Du må tåle litt stillhet, før du går videre i programmet. Avslutt deling av skjerm med jevne mellomrom, deltakerne vil gjerne se den som snakker. Det er bra å variere mellom presentasjon og visning av foredragsholder, dette gir variasjon og er kontaktskapende.

 

Evaluering

Be om evaluering av innlegget ditt. Våg å spørre både kollegaer og brukerrepresentanten om konkret tilbakemelding på eget innlegg. Hvordan fungerte dette digitalt? Hva sitter deltakerne igjen med? Bør noe endres til neste gang? Det er også nyttig å få tilbakemelding fra kursdeltakere i et evalueringsskjema.

Brukermedvirkning i digitale løsninger  

Brukerrepresentasjonen er helt lik som på fysiske kurs; de skal være med å planlegge, gjennomføre og evaluere kurset.

Planlegging

Brukermedvirkerne skal delta fra starten av planleggingen, før datoer for både planlegging og kurset osv er satt. Vær oppmerksom på krav til universell utforming av IKT ved valg av digitale plattformer. Etabler tett dialog med bruker som skal dele sin historie digitalt.

Gjennomføring

Det kan være utfordrende å presentere sine personlige historier digitalt, fordi det er ikke mulighet til å se eventuelt respons, eller hvem som faktisk hører innlegget. Det må være klare rammer i forhold til opptak. Om det er ønskelig, kan brukerinnlegget holdes fra ulike arenaer som for eksempel læring og mestringssenteret med en kursleder, skole, sykehus, nav, møterom på et offentlig sted, hjemme hos brukerrepresentant e.l.

Evaluering

Gjennomføres på lik linje med fysiske kurs, altså at brukermedvirker også er med på evalueringen. Det bør være særlig vekt på hvordan akkurat dette digitale kurset fungerer i forhold til gjeldende diagnosegruppe.

Løsninger på utfordringer som kan oppstå

Pasient -og pårørendeopplæring via digitale løsninger kan gi noen utfordringer. Nedenfor har vi sett på noen problemstillinger man kan møte på som arrangør av digitale kurs. Vi har prøvd å komme med forslag til løsninger, men det er ingen fasit på hvordan man som arrangør best kan løse det. Noen av utfordringene må løses med kreativitet underveis, andre kan være med å bidra til videreutvikling og et bedre tilbud på sikt.

 

Ikke alle har tilgang til digitalt utstyr

Gjør en vurdering om målgruppen har tilgang til teknisk utstyr. Som kursarrangør kan man oppleve at ikke alle har tilgang på digitalt utstyr som PC, høyttaler eller kamera. Vær tydelig i invitasjon til kurs hvilket utstyr det er behov for, samt hvilken nettleser som kan være gunstig å bruke. Gi informasjon om hvem som kan kontaktes om det er spørsmål eller om man har utfordringer med deltakelse på digitalt kurs.

En løsning for de som ikke har utstyr, kan være at arrangør har et rom med nettverk og digitalt utstyr som kan lånes ut.  I noen tilfeller kan kanskje samarbeid med skole, rådhus eller annen del av kommunen være en del av løsningen. Husk at det er viktig å sitte skjermet når man skal delta på pasient og pårørendeopplæring.

 

Hvilket utstyr kan benyttes?

Som kursarrangør er det viktig å tenke over at formatet passer til mobil, nettbrett og PC. Bruk stor tekst på PowerPoint, og pass på at foredragsholder sitter nær kamera. Presentasjoner kan sendes ut på forhånd, digitalt eller på papir til deltakerne, men det er viktig at personvernregler ivaretas ved digital utsendelse.

 

Varierende nettkapasitet

Noen ganger kan nettilgangen være varierende. Ustabilt nett kan gjøre det vanskelig å få med seg helheten i kurset eller at man stadig må logge seg inn på nytt. Helseforetak eller kommune kan gi mulighet til å stille med rom/ areal der man kan ta med eget utstyr, få tilgang til nett og logge seg på. Mobilnett kan også være en løsning for noen, men kan være en økonomisk belastning. Ansatte på hjemmekontor bør ikke bruke VPN, da dette kan redusere kapasiteten. Andre programmer bør lukkes.

 

Brannmurer

Opplever kursdeltakere at de ikke kommer inn i kurset, kan de prøve å logge seg på et annet sted. Det anbefales at fagpersoner tester møterommet i forkant gjennom testlink og at det finnes informasjon om brannmur. Se i tillegg punkt 2 i tabellen for mer informasjon.

 

Redusert erfaringsutvekslingen/ dialog?

Arrangører av digitale kurs kan oppleve mindre erfaringsutveksling mellom deltakerne som er en viktig del av pasient og pårørendeopplæringen. Arrangør kan gjøre noen grep for å åpne opp for erfaringsutveksling og dialog:

 

-          Stopp opp og gi rom for at deltakerne kan stille spørsmål.

-          Vær bevisst på å stille spørsmål, og be om svar for eksempel i chat, for de plattformene som har dette.

-          Benytte flere «kanaler» deltakerne kan stille spørsmål fra som for eksempel å ta ordet og chat.

-          Ha mulighet til å dele inn deltakerne i mindre «grupperom», dele inn «to-og-to» eller gi konkrete drøftingsoppgaver. Det kan også være gunstig at arrangør kommer innom «gruppen» for å delta i samtalen. Utover dette kan det oppfordres til å møtes utenom kursene for å snakke sammen, enten ved å gå en tur, eller møtes til en kaffekopp.

Se for øvrig punkt om kommunikasjon i punktet om helsepedagogikk.

 

Funksjonsutfordringer

På alle kurs kan det komme deltakere som kan ha ulike funksjonsutfordringer. Dette kan for eksempel være nedsatt funksjon av hørsel, syn samt kognitive utfordringer. Det er viktig at utfordringene kartlegges i forkant, slik at man kan tilrettelegge. Digitale kurs kan for enkelte funksjonsutfordringer være hensiktsmessig med tanke på bl.a. reise og energibesparelse.  

 

Assistansebehov

Kursdeltakere har ulik digital kompetanse og ulik digital trygghet. Arrangør kan legge til rette for at deltaker kan få støtte, prøve å logge seg på for å undersøke om alt virker før kursdagen. Bruk en supporttelefon eller epost som deltakerne kan benytte seg av før og underveis i kurset for digital veiledning. Kursleder bør ikke administrere supporttelefonen.  

 

Konsentrasjon

Mange opplever å miste fokus og at de blir fortere slitne av å følge med på digitale kurs. Som arrangør er det derfor ekstra viktig at du ser over tipsene til kommunikasjon i punktet om helsepedagogikk.

 

Personvern

Moralsk taushetsplikt
Alle som deltar bekrefter ved påmeldingen at de vil overholde taushetsplikt om det de eventuelt får kjennskap til om øvrige deltakeres personlige forhold. Dette gjentas muntlig ved oppstart av kurset.

Kursrom
Kursdeltaker har ansvaret for å ha på seg headset og skjerme for innsyn. Det er ikke tillatt å ta opptak, eller skjermdump/bilder. Ved bruk av Join må kursrom låses for deltakelse fra andre enn de som er påmeldt. Kursleder slipper inn fra lobbyen etter deltakerliste.

Deltakelse fra offentlige lokaler

Det er viktig å gi et tilbud til de som ikke har digitale media eller mangler kompetanse. En må påse nødvendig skjerming, om man benytter offentlige lokaler. Bruk av offentlige lokaler skal gjennomføres med ansvarlige tilstede fra for eksempel kommunen.

Brukerinnlegg, pasienthistorier
Utarbeide en vær-varsom-plakat til deltakerne om hva en bør være forsiktig med å dele og hvor det deles. Deltakerne må være bevisst på at andre deltakere vil kunne høre og se det som deles i kurset.  

 

Hvilke kurs egner seg for digital opplæring?
Det er vanskelig å kategorisere hvilke kurs som egner seg for digital gjennomføring. Det er flere faktorer en bør tenke på og vurderes i arbeidsgruppen før kurset.

Vurderinger før fysiske kurs endres til digitale

Målsettingen med kurset

Målsetningen(e) med kurset vil legge noen premisser for hvor godt kurset vil fungere digitalt. Informasjonskurs som har rene kunnskapsmål, vil i stor grad inneholde forelesninger og liten aktivisering av deltakerne. I kurs som har aktiv deltakelse som dialog, gruppesamtaler og erfaringsutveksling, må det vurderes hvordan dette kan løses digitalt. Kanskje må man bruke andre pedagogiske grep enn det man gjør i kurs med fysisk oppmøte. Er det ferdigheter som skal læres, som for eksempel ulike teknikker med inhalasjon eller treninger, må det vurderes hvor godt dette kan formidles og gjennomføres digitalt.

Antall deltakere

Målsetningen for kurset vil i stor grad henge sammen med hvor mange deltakere man inviterer. Her vil stort sett antallet deltakere være det samme som det man velger om det er kurs med fysisk oppmøte. I grupper med 5-7 deltakere er det ofte lettest å få til en god dialog. I rene informasjonskurs kan man imidlertid ha flere titalls deltakere uten problemer. Antall deltakere har betydning for hvordan kurset registreres i henhold til ISF-regelverk.

 

Målgruppe med kurset

Aktuell målgruppe til kurset må vurderes og da er det flere momenter ta hensyn til:

Alder

Alder kan henge sammen med kompetanse på digitale verktøy, men ikke gjør antagelser uten å ha snakket med dem det gjelder.

Pårørende

Vurder om det skal åpnes for deltakelse av pårørende. Skal pårørende få egen invitasjonslenke eller delta sammen med den som er henvist? Dersom det skal være egne gruppesamtaler med pårørende, må de nødvendigvis koble seg opp på hver sin enhet. Pårørende kan også være en ressurs med tanke på digitale verktøy, språkutfordringer og fysiske utfordringer. Ved sjeldne diagnoser og regionale eller nasjonale kurs kan antall potensielle deltakere være lavt. I slike tilfeller kan digitale kurs egne seg godt for å slippe lang reisevei både for deltakere, brukerrepresentanter og fagpersoner.

 

Tilgjengelige fagpersoner og ressurser
Vurdere digitale kurs på tvers av sykehus (lokalt, regionalt, nasjonalt) hvis en ikke har tilgjengelige fagpersoner på alle sykehus. Tverrfaglighet og brukermedvirkning skal tilstrebes på lik linje som ved kurs med fysisk oppmøte.

Lengde på kurset

Det er ulik belastning å sitte på kurs med fysisk oppmøte og følge et digitalt kurs. Vurder hvordan kurset best skal gjennomføres tidsmessig. Hvor lang skal hver undervisningsbolk være, hvor lange pauser og kursets varighet (antall dager). Se for øvrig punktet om takster lengre nede.

 

Hybride løsninger

Det er mulig å tenke på hybrid løsninger, som for eksempel en kursdag fysisk og den neste digitalt. Alternativt kan noen delta digitalt og andre møte opp fysisk. Trening ved fysisk oppmøte eller via video kan også være oppfølging etter et kurs.

 

Venteliste

Vurdere digitalt kurs ved lang venteliste og ikke mulighet for fysisk kurs i nær fremtid.

Hvordan komme i gang?                                                                   

Før kurset

Arbeidsfordeling

Samle arbeidsgruppen for kurset og sjekk at alle har tilganger og utstyr som kreves for å gjennomføre et digitalt kurs. Det bør lages en sjekkliste med oversikt over roller og ansvarsfordeling. Lag en tidsplan, fordel oppgaver, avtal felles møtepunkter og avklare hvor forelesere skal delta fra.

 

Valg av digital plattform og utstyr

Finn ut hvilke digitale plattformer som er godkjent for det kurset du skal arrangere. Det viktigste skillet er om kurset skal inneholde sensitive opplysninger eller ikke. Sjekk hva du trenger og har tilgjengelig av utstyr. Dersom presentatør, for eksempel brukerrepresentant, skal sitte hjemme, må også dette utstyret tas med i beregningen. Antall deltakere og målsetning for kurset vil også være med å styre valg av digital plattform.

 

Tilpasse kursinnholdet

Tilpass innholdet i kurset til digital gjennomføring. Vurder varighet på hele kurset, hver bolk og pausene. Grad av interaktivitet, opplæring eller kombinert erfaringsutveksling må vurderes ut fra muligheter i den digitale plattformen som velges. Generelt fungerer digitale kurs bedre med kortere innlegg, for eksempel innlegg på 20 minutter og tid til spørsmål underveis eller etterpå. Tenk igjennom hvilke metoder du ønsker å benytte som for eksempel at hver enkelt deltaker får ordet, dele inn i mindre grupper eller øvelser for å sikre aktiv deltakelse.  

 

Markedsføring, deltakere og samtykker

Markedsfør det digitale kurset og informer allerede påmeldte deltagere. Ta stilling til om/og hvordan pårørende skal delta. Innhent nødvendig informasjon som for eksempel samtykker, e-postadresse, oppkobling og send ut invitasjoner.

 

Invitasjoner

Ofte vil det være nødvendig å sende ut informasjon pr post i tillegg til invitasjonslenken som sendes ut pr e-post på grunn av personvernhensyn. Viktig å sende klar informasjon om hvordan dette gjøres. Vurder om noe skal returneres, for eksempel evalueringsskjema eller PAM og legg eventuelt ved frankert returkonvolutt.

 

Alle invitasjoner bør inneholde informasjon om tekniske krav til digitale løsninger og hvordan dette brukes. Se for øvrig hovedoverskriftene Digitale Plattformer og nødvendig utstyr og Personvern.

 

Kursmateriell

Det anbefales at hver kursdeltaker får oppsummeringer fra hvert faginnlegg, ved at det sendes en e-post med en link til en lukket nettside, der kursmateriellet blir publisert.

 

Oppkobling og teknisk support

Øv på teknisk gjennomføring med arbeidsgruppen i forkant. Tilby et tidspunkt for prøveoppkobling for deltakerne som for eksempel kan være 30 minutter før kursstart. Sørg for at det ikke er andre aktiviteter i det digitale møterommet. Det bør være mulighet for teknisk support før og under kurset.

 

Under kurset

Administrativt

-          Vær ute i god tid og test teknikk før oppstart med de andre foreleserne

-          Registrere deltakerne

-          Bli enige om hvordan kommunisere med arbeidsgruppen underveis i kurset.

-          Informere om personvern og moralsk taushetsplikt

-          Informere om kurset og presentere foreleserne

-          Vurdere presentasjon av deltakerne

-          Det anbefales at deltakerne får anledning til å formidle sine forventninger

-          Holde tiden og ta pauser

 

  Teknisk

-          Gjennomgang av funksjoner i videorommet

-          Opplyse om supporttelefon.

 

Etter kurset

-          Sende evalueringsskjema (questback eller papirskjema eller PAM (Patient Activation Measure)

-          Sende deltakerbekreftelse etter forespørsel

-          Sende eller legge ut presentasjonene på en lukket side på internett

-          Registrere deltakelse i PAS (Pasient Administrativt System)/HP (Helseplattformen)

-          Sende faktura på deltakelse

-          Sammenfatte evalueringsskjema og gi evaluering videre til bidragsyterne

-          Sørg for at brukerrepresentant får fylt ut skjema for brukerhonorar.

Takster og rettigheter

Den vanligste taksten å bruke på lærings- og mestringskurs er særkoden A0099 Grupperettet pasientopplæring. Denne gjelder både for fysiske og digitale kurs. Minstekravet for å bruke taksten er minimum 5 undervisningstimer (5 x 45 minutter, eksklusiv pauser), tverrfaglighet og brukermedvirkning. Brukerrepresentant får honorar etter gjeldende satser og må levere inn skjema for brukerhonorar etter hvert oppdrag.

For foresatte eller andre omsorgspersoner som deltar på kurs på vegne av barn kan kurs i spesialisthelsetjenesten fylle krav til opplæringspenger. Kurset må ha varighet på minst 20% i løpet av en arbeidsuke, inkludert reisevei.

 

Lenke til ytterligere informasjon om registrering av aktivitet finner du her:

Registrering av aktivitet (mestring.no)

ISF-regelverk 2024
Opplæringspenger (nav.no)

EQS-prosedyrer og digital opplæring

Der utarbeides ikke en egen EQS-prosedyre for veilederen, men den blir plassert i EQS-systemet og sikres dermed krav om revidering. Følg gjeldende EQS prosedyre i ditt helseforetak (HF), eksempelvis prosedyrer ift digitale plattformer, personvern osv.

Support

 

HNT:

Alle ansatte kan ta kontakt for veiledning og hjelp til planlegging av lærings- og mestringskurs. Lærings- og mestringssenteret (LMS), støtter klinikkene i utvikling og koordinering av lærings- og mestringstilbud. LMS bistår med helsepedagogisk kompetanse.

 

Hemit kontaktes på telefon 71574000 på hverdager kl. 08.30-15.00 ved support for deltakere på digitale kurs.  

 

Kontaktinformasjon:

Epost: lms@hnt.no

Telefon: 74215362 Namsos, 74098985 Levanger

Nettsted: Lærings- og mestringssenteret - Helse Nord-Trøndelag (hnt.no)

 

St.Olav:

Alle ansatte kan ta kontakt for veiledning og hjelp til planlegging av lærings- og mestringskurs. LMS bistår med administrativ, pedagogisk og teknisk hjelp på kurs som arrangeres av LMS eller der LMS er medarrangør.

 

Kontaktinformasjon:

E-post LMS-Kliniskservice@stolav.no

Telefon: 72571303

Nettsted: Kurs og opplæring for pasienter og pårørende ved St. Olav

 

HMR:

Alle ansatte kan ta kontakt for veiledning og hjelp til planlegging av lærings- og mestringskurs. LMS støtter klinikkene i utvikling og koordinering av lærings- og mestringstilbud. LMS bistår med helsepedagogisk kompetanse.  

 

Hemit kontaktes på telefon 71574000 på hverdager kl. 08.30-15.00 ved support for deltakere på digitale kurs.

 

Kontaktinformasjon:

Epost: lms@helse-mr.no

Telefon:         93091816

71120999 / 47333904

Nettsted: Lærings -og mestringssenteret Helse Møre og Romsdal

 

Utarbeidet av:

 

Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av ansatte i lærings –og mestringssentrene i Helse Møre og Romsdal (HMR), St. Olav, KoRus Midt, Helse Nord Trøndelag (HNT), klinikere fra de samme HF-ene, og brukerrepresentanter fra FFO og SAFO.

 

Liv Eli Lysfjord, LMS HNT

Sigrun Bertnum, HNT

Borghild Lomundal, LMS St. Olav

Anne Kristin Aksaas, LMS St. Olav

Mona Breiding Lersveen, FFO

Dolores Didovic, KoRUS Midt, St.Olav
Eilin Reinaas, SAFO Nordvest

Toril Kvisvik, LMS HMR

Espen Ervik, LMS HMR

Magny Barmen, HMR
Berit Nesseth Otterlei, Regional ressurs for opplæring av pasienter og pårørende (ROPP) i HMN, Leder

 

Publisert oktober 2021

Revidert januar 2024 av Camilla Kleppe Eidså (ROPP) og Rita Overvåg (ROPP)

 

Referanser

1.Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256/

 

2. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven).
Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61

 

3. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).
Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.

 

4. Helse og omsorgsdepartementet 2019-2023.
Tilgjengelig fra: Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 (regjeringen.no)

 

5. Nasjonal helse- og sykehusplan, 2020 – 2023.
Tilgjengelig fra: Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 - regjeringen.no

 

6. Handlingsplan, opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge RHF, 2023 – 2027.
Tilgjengelig fra: Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge

 

7. Regional utviklingsplan, Helse Midt-Norge RHF, 2019 – 2022 (2035).
Tilgjengelig fra: Regional-utviklingsplan-2019-2022-HMN-vedtatt.pdf (helse-midt.no)

8. Vaagan, Haaland-Øverby, Eriksen et.al (2023).
Tilgjengelig fra: Group-based patient education via videoconference: A scoping review - ScienceDirect