Infeksjonssykdommer - Hepatitt C, utredning og behandling for voksne v. 1.0

Hensikt

Erkjenne når smitte med hepatitt C virus (HCV) bør mistenkes. Gi eradikerende terapi til pasienter med kronisk hepatitt C. Hindre smitte av hepatitt C, hepatiske og ekstrahepatiske komplikasjoner til sykdommen.

Ansvar

Leger og sykepleiere ved infeksjonspoliklinikkene.

Omfang

Pasienter med mistenkt eller påvist pågående hepatitt C.

Grunnlagsinformasjon

I Norge lever anslagsvis 10 000 med kronisk hepatitt C. Ca 80% av disse er smittet via sprøytebruk, resten er ukjent. Seksuell smitte forekommer, men er sjelden. Iatrogen smitte har forekommet hyppig i visse land. Hos innvandrere vil epidemiologien være forskjellig, avhengig av opprinnelsesland. 50-80% av dem som smittes, utvikler kronisk sykdom. Risikoen for levercirrhose anslås til 3-20% etter 20 år, prevalensen øker med infeksjonens varighet og med alder ved smittetidspunkt. Koinfeksjon med hepatitt B eller HIV, høyt alkoholforbruk, diabetes mellitus, nonalkoholisk steatohepatitt samt infeksjon med HCV genotype 3 øker risikoen. Med utviklet levercirrhose er risikoen for hepatocellulært karsinom 25% og for leversvikt ca 25% etter 10 år.

Av dem som behandles, blir anslagsvis 93-98% virusfri etter behandlingen. Levercirrhose og ekstrahepatiske manifestasjoner av kronisk hepatitt C bedres ofte etter eradikasjon av viruset. Gjennomført vellykket behandling hindrer ikke nysmitte etter gjennomført kur. Resistenstesting kan gjøres ved behandlingssvikt som ikke med sikkerhet skyldes manglende medikamentetterlevelse. Resistenstesting gjøres ved Sahlgrenska sjukhuset, Göteborg, Sverige: KMIKAD107726.pdf (vgregion.se)

Prøver som skal være tatt hos fastlege, fremgår av standardisert henvisningsskriv (relatert).

Henvisning kan sendes fra lege eller fra institusjon som Fengselshelsetjenesten,

Hvem bør testes

• Rusomsorgen eller Flyktningehelseteamet.

• Personer som har injisert seg eller har brukt narkotika

• Hiv- og hepatitt B-smittede

• Mottakere av blodprodukter i Vesten før 1992 eller annensteds uansett tidspunkt.

• Innvandrere fra høyendemiske områder

• Personer som kan ha blitt behandlet med HCV-infiserte nåler i helsevesenet

• Personer født av anti-HCV positive mødre

• Pasienter med forhøyet ALAT

• Personer som her vært utsatt for aksidentelt sprøytestikk

• Pasienter i dialyse

• Personer med tatoveringer

• Personer som har hatt seksuell omgang med HCV-smittede

• Personer som har vært fengslet

• Menn som har sex med menn

• Personer som ønsker testing

Arbeidsbeskrivelse

Sykepleierkonsultasjon

Pasienten har første samtale og kartlegging hos sykepleier.

Blodprøver som anført i standardisert henvisningsskriv skal foreligge før legeundersøkelse, eventuelle manglende data suppleres med ny blodprøve. Dersom den henviste er en kvinne i fertil alder, spørres om prevensjon.

Sykepleier eller lege utfører elastografi (f.eks. Fibroscan) av lever etter 4 timers faste.

Det gis time til behandlende lege og ny time til sykepleier for oppstart.

Legekonsultasjon

Blodprøver som skal være tatt og besvart før første konsultasjon: Hb, MCV, leukocytter, trombocytter, CRP, SR, Na, K, kreatinin, ALAT, GT, LD, bilirubin, albumin, HbA_1c, PT-INR, αFP. ALP. HBsAg, HBcAs, HCV As. Hepatitt C viremi.

Lege bør rekvirere ultralyd lever ved Fibroscan > 8,0 kPa og henvise til gastroskopi med spørsmål om varicer ved cirrhose med Fibroscan > 12,5 kPa og/eller trombocytter < 150 x 10⁹/l.

Elastografi kan utgå dersom pasienten er < 35 år gammel, mangler biokjemiske tegn på cirrhose og er uten risikofaktorer for alvorlig leversykdom. Dersom Fibroscan og blodprøver tyder på cirrhose, og pasienten har HCV genotype 3 eller er høyviremisk med gt 1, vurderes resistenstesting primært.

Det gjøres kartlegging av behov for oppfølging under behandling.

Ved legeundersøkelsen sees spesielt etter tegn på kronisk leversykdom, som palmart erytem, spider naevi, gynekomasti, flapping tremor, ascites, splenomegali, dilaterte vener, ikterus, perifert ødem og encefalopati.

Lege skriver ved behov e-resept på vaksine mot hepatitt A og B, denne skrives ut som papirresept. Personer med kronisk hepatitt C har rett til vaksine mot hepatitt A og hepatitt B uten egenandel (§4).

Lege informerer om antiviral behandling. Betydning av god compliance. Individuelt behov for ekstra oppfølging. Risiko for resmitte. Interaksjon med annen medikasjon (sofosbuvir vs amiodaron, proteasehemmere vs medikamenter som affiserer CYP 3A4). Valg av behandling ved nyresvikt (GFR < 30 ml/min/1,73m²).

Graviditet.Individualisert oppfølging etter behov.

ALAT kontrolleres månedlig ved positiv HBsAg, da kronisk hepatitt B kan aktiveres under hepatitt C-behandling. Ved stigende ALAT måles HBV-kvantitering. Behov for samtidig behandling for hepatitt B bør vurderes.

Blodprøver ved kontroll: Hb, leukocytter, trombocytter, CRP. Na, K, kreatinin, ALAT, GT, bilirubin, LD, albumin, HbA_1c, PT-INR, αFP. Hepatitt C viremi.

Valg av behandling: Følg Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C hos voksne (https://www.hepatittfag.no/behandling-hcv) med mindre det foreligger kontraindikasjoner:

Anbefalt behandling er pr april – 21, gyldig tom 31.03.24: