Retningslinjen skal bidra til korrekt forberedelse, utførelse og oppfølging ved implantasjon av CRT (CRT pacemaker, CRT-P; CRT defibrillator, CRT-D).
Behandlingen utføres på dertil egnet laboratorium / operasjonsstue av kardiolog og to sykepleiere med spesialkompetanse.
Innleggelse av pacemaker ved hjertesvikt (CRT-P) - St. Olavs hospital (stolav.no)
Sjekkliste for preoperative forberedelser (vedlegg)
Sjekkliste for observasjon postoperativt ved implantasjon (vedlegg)
Regional fagprosedyre for forbehandling ved bruk av røntgenkontrast
1. Platou, E. et al. 2014. Kardiologiske metoder.Hjerteforum. 7. utgave. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-cardiologisk-selskap/Hjerteforum1/Kartdiologiske-metoder-2004/
2. Priori et al. 2015 ESC Guidelines for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death. European Heart Journal. 36 (41), 2793-2867. https://academic.oup.com/eurheartj/article/36/41/2793/2293363
3. Glikson et al. 2021 ESC Guidelines on cardiac pacing and cardiac resynchronization therapy: Developed by the Task Force on cardiac pacing and cardiac resynchronization therapy of the European Society of Cardiology (ESC) with the special contribution of the European Heart Rhythm Association (EHRA). European Heart Journal, Volume 42, Issue 35, 14 September 2021, Pages 3427–3520. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehab364
4. Burri et al. EHRA expert consensus statement and practical guide on optimal implantation technique for conventional pacemakers and implantable cardioverter-defibrillators: endorsed by the Heart Rhythm Society (HRS), the Asia Pacific Heart Rhythm Society (APHRS), and the Latin-American Heart Rhythm Society (LAHRS). EP Europace, Volume 23, Issue 7, July 2021, Pages 983–1008. https://doi.org/10.1093/europace/euaa367
Hos pasienter med hjertesvikt og grenblokk eller hos de med redusert venstre ventrikkel og forventet høy andel ventrikkelpacing er det indikasjon for biventrikulær pacing eller cardiac resynchronization therapy (CRT). Det er ventrikkelfunksjonen (EF), EKG og pasientens kliniske bilde som avgjør om det skal legges et biventrikulært system.
Selve implantasjonen skjer oftest på venstre side og er som for en pacemaker (PM) eller en intern defibrillator (ICD), men i tillegg skal man legge en ledning til sinus coronarius (CS). Det gjør man ved å lokalisere CS med et spesialkateter man fører inn i vena subclavia og deretter manøvreres inn i CS. Man kan da bruke kontrast og fremstille CS og dens grener. Man vil da finne den mest egnede venen anatomisk (lateralt og baktil) og elektrisk, og plassere ledningen der. Etter at ledningene er festet mot brystmuskulaturen festes de til generatoren som deretter legges i en lomme mellom muskel fascien og brystmuskulaturen før man lukker igjen såret (1, 2, 3, 4).
Prosedyren er utarbeidet av regionalt fagnettverk for kardiologi. Konsensus oppnådd.
Forfatter: |
Ole Christian Mjølstad (STOH Klinikksjef) Kristin Flønes-Eigeland (Fagutviklingssykepleier) |
---|---|
Godkjent av: |
Rune Wiseth (STOH Klinikksjef) |
Dokumentadministrator: | Sara Sofie Sævik Iversen (STOH Kvalitetsrådgiver) |
Dokument-ID: | 1115 |
Gyldig fra: | 04.03.2025 |
Revisjonsfrist: | 03.03.2028 |
Lagt til punkt om EKG før mobilisering, samt oppdatert observasjonsskjema.