Retningslinjen skal være veiledende for logopedisk og tverrfaglig screening, utredning og undersøkelser av pasienter med symptomer på orofaryngeal dysfagi (OD) i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, Helse-Midt-Norge. Hensikten er at personer med OD får adekvat, evidensbasert vurdering, behandling og oppfølging av sine svelgevansker inklusive forebygging av sekundære komplikasjoner som dehydrering, underernæring og pulmonære komplikasjoner grunnet aspirasjon.
Retningslinjen gjelder for logopeder, leger, sykepleiere og annet helsepersonell ved regionens sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner som er delaktig i pasientens utredning og behandling av OD.
Svelgfunksjonen er en kompleks nevromuskulær funksjon som muliggjør sikker og effektiv transport av mat, drikke og sekret fra munnen til magesekken parallelt med adekvat beskyttelse av luftveiene (1). Normal svelging involverer mange ulike muskler og flere kraniale nerver. Svelgingen starter med formasjon av en bolus i den orale kaviteten (oral fase), og deretter viljestyrt forflytning av bolus til farynks. Der vil bolus utløse en sensomotorisk refleksiv respons som transporterer bolus gjennom farynks (faryngeal fase) via øsofagus (øsofagal fase) til ventrikkelen. OD innebærer redusert boluseffektivitet og nedsatt beskyttelse av luftveiene ved svelging i den orale eller faryngeale fasen og er et vanlig symptom sekundært til underliggende sykdom og/eller skade hos mange pasientgrupper (2). Alvorlig OD resulterer ofte i alvorlige komplikasjoner som underernæring, dehydrering, luftveisinfeksjoner, aspirasjonspneumoni, høy morbiditet, mortalitet og redusert livskvalitet (3,4,5). Utredning av årsak og differensialdiagnose til OD er viktig for optimal behandling og oppfølgning. Inneliggende pasienter med OD skal vurderes for risiko for underernæring iht. god ernæringspraksis og henvises til klinisk ernæringsfysiolog (KEF) ved behov (se relatert for regional retningslinje for «God ernæringspraksis – ernæringsscreeing og ernæringsbehandling»).
Den enkelte logoped, behandlende leger og andre involverte profesjoner har ansvar for å følge prosedyren som ramme for undersøkelser og behandling av pasienten med mistanke om eller bekreftet OD.
|
Handling |
Utføres av |
Arbeidsoppgave |
|
Anamnese og tidligere sykdomshistorikk |
Logoped, lege, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog. |
Innhente relevant informasjon hvilket kan indikere etiologisk årsak, risikofaktorer samt videre komplikasjoner ved dysfagi. |
|
Screening |
Sykepleier, logoped |
Avdekke kliniske symptom av penetrasjon/aspirasjon som gir redusert beskyttelse av luftveiene i sammenheng med svelging. Indikasjon for videre henvisning til logoped/lege for klinisk og/eller instrumentell utredning. NB Kan ikke avdekke stille aspirasjon eller veilede rehabiliterende tiltak. Verktøy: Standardisert/Validert screeningverktøy av svelgfunksjonen. Sykepleier: Vanntest (6) Logoped: GUS, EAT10 (7,8,) |
|
Klinisk undersøkelse & kartlegging av funksjon |
Logoped |
Forebygge og behandle aspirasjon, underernæring og dehydrering samt tilpasse opptrening for å optimalisere svelging. Verktøy: Kan inneholde standardisert/validert klinisk undersøkelsesverktøy av svelgfunksjonen men bør inkludere undersøkelser av samtlige relevante områder (respirasjon/frekvens/vekt/vekttap/spontan svelgfrekvens) som påvirker pasientens spise- og svelgfunksjon. Kan inkludere måltidsobservasjon. |
|
Instrumentell undersøkelse |
Logoped, radiolog, ØNH-lege |
Kartlegge svelgfunksjonen og eventuell patofysiologisk funksjon. Undersøkelser: - Fleksibel Endoskopisk Evaluering av Svelgfunksjon (FEES) (10) |
|
Behandling og rehabilitering |
Logoped |
Behandle og rehabilitere svelgfunksjon ut fra evidensbasert behandling og patofysiologisk årsak til pasientens dysfagi. Forebygge komplikasjoner av dysfagi, aspirasjon og redusert oral helse. Veilede pasienten i optimal, sikker og komfortabel svelging/per orale inntak med tanke på pasientens forutsetninger og egne ønsker. Rehabiliteringsbehov og potensial, plan og tidsavgrenset mål for logopediske tiltak og behandling samt oppfølgning må vurderes. Område |
|
Poliklinisk oppfølgning |
Logoped, lege i spesialisthelsetjenesten |
Sikre at pasienter får god oppfølging, vurdering av behandlingseffekt og revurdering av sin svelgfunksjon/pågående tiltak etter rehabilitering/behandling i både spesialisthelsetjenesten og/eller kommunen. Kan inkludere klinisk undersøkelse og/eller instrumentell undersøkelse. |
1. Malone JC, R AN. Anatomy, Head and Neck, Swallowing. [Updated 2021 Aug 11]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK554405/
2. Martin, B. J., Corlew, M. M., Wood, H., Olson, D., Golopol, L. A., Wingo, M., & Kirmani, N. (1994). The association of swallowing dysfunction and aspiration pneumonia. Dysphagia, 9(1), 1–6. https://doi.org/10.1007/BF00262751
3. Reber, E., Gomes, F., Dähn, I. A., Vasiloglou, M. F., & Stanga, Z. (2019). Management of Dehydration in Patients Suffering Swallowing Difficulties. Journal of clinical medicine, 8(11), 1923. https://doi.org/10.3390/jcm8111923
4. Wirth, R., Pourhassan, M., Streicher, M., Hiesmayr, M., Schindler, K., Sieber, C. C., & Volkert, D. (2018). The Impact of Dysphagia on Mortality of Nursing Home Residents: Results From the nutritionDay Project. Journal of the American Medical Directors Association, 19(9), 775–778. https://doi.org/10.1016/j.jamda.2018.03.016
5. Kim, D. Y., Park, H. S., Park, S. W., & Kim, J. H. (2020). The impact of dysphagia on quality of life in stroke patients. Medicine, 99(34), e21795. https://doi.org/10.1097/MD.0000000000021795
6. Brodsky, M. B., Suiter, D. M., González-Fernández, M., Michtalik, H. J., Frymark, T. B., Venediktov, R., & Schooling, T. (2016). Screening Accuracy for Aspiration Using Bedside Water Swallow Tests: A Systematic Review and Meta-Analysis. Chest, 150(1), 148–163.
7. Trapl, M., Enderle, P., Nowotny, M., Teuschl, Y., Matz, K., Dachenhausen, A., & Brainin, M. (2007). Dysphagia bedside screening for acute-stroke patients: the Gugging Swallowing Screen. Stroke, 38(11), 2948–2952.
8. Belafsky, P. C., Mouadeb, D. A., Rees, C. J., Pryor, J. C., Postma, G. N., Allen, J., & Leonard, R. J. (2008). Validity and reliability of the Eating Assessment Tool (EAT-10). The Annals of otology, rhinology, and laryngology, 117(12), 919–924.
9. Rugiu M. G. (2007). Role of videofluoroscopy in evaluation of neurologic dysphagia. Acta otorhinolaryngologica Italica : organo ufficiale della Societa italiana di otorinolaringologia e chirurgia cervico-facciale, 27(6), 306–316.
10. Baijens, L., Speyer R., Pilz W., Roodenburg N.,(2014) FEES Protocol Derived Estimates of Sensitivity: Aspiration in Dysphagic PatientsDysphagia (2014) 29:583–590
11. Helsedirektoratet (2022). Forebygging og behandlng av underernæring. Nasjonal faglig retningslinje. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-og-behandling-av-underernaering