Innledning

Retningslinjen beskriver konservativ og operativ behandling av acetabulumfraktur. Retningslinjen har vært på høring i regional konsensusgruppe for ortopedi og innspill fra høringsrunden er tatt inn i retningslinjen.

Ansvarlig

Retningslinjen gjelder ansvarlig ortoped.

Klinikk

Fraktur med bimodal fordeling. Yngre ved høyenergitraume, for eksempel trafikkulykke. Eldre (osteoporose) lavenergitraume etter fall, som regel fra egen høyde. Smerter i hofte/bekkenområdet aktuell side, ekkymose og ev. feilstilling i affisert underekstremitet, særlig dersom samtidig luksasjonstilstand. Ved høyenergi skader initial vurdering i traumeteam i henhold til ATLS/BEST prinsipp.

 

OBS:

•         Ledsagende skader så som underekstremitetsfrakturer (1/3 av tilfeller ved høyenergiskader).

•         Nerveutfall. Skal undersøkes og dokumenteres i journal.

 

Supplerende undersøkelser

Rtg bekken: AP samt Judet projeksjoner (45 grader skråprojeksjoner, iliac oblique view og obturator oblique view) skal alltid utføres (bes etterbestilles ved henvendelse fra andre sykehus). Gir god mulighet for vurdering av inkongruens samt virker som referanse ved operasjon.

CT bekken: Som komplement for operativ planlegging. Vurdere områder med impaksjon, frakturlinjer, skade på caput femoris etc.

 

Relevant Klassifikasjon

 

Letournel and Judet acetabular fracture classification:

 

Diff. Diagnoser: Hoftebrudd, hofteluksasjon, bekken ring fraktur

 

Behandling

 

Initialbehandling

Høyenergiskade

Behandles etter ATLS prinsipp. Dersom hemodynamisk ustabil pasient med bekkenskade/acetabulumfraktur kan dette være kilde til blødning. Bekkenslynge appliseres som behandling for blødning. Ikke kontraindisert ved acetabulumfraktur.

Dersom samtidig hofteluksasjon er dette en ø-hjelpstilstand og skal reponeres så snart som overhode mulig. Vurderes femurstrekk dersom hoften ikke er stabil etter reponering.

Lavenergiskade

Som regel ikke hemodynamisk påvirket. Innlegges med avlastende mobilisering av aktuell underekstremitet. Ikke medisinsk indisert med streng sengeleie/tømmerstokkregime.

Smertelindring, kateterisering derom nødvendig. Obs laksantia og tromboseprofylakse.

 

Endelig behandling

Konservativ behandling

Ved bevart kongruens eller sekundærkongruens (<2mm step eller diastase).

Touchbelastning med krykker i 8-12 uker (total avlastning genererer mer krefter gjennom hofteleddet kontra touchbelastning og er derfor ikke anbefalt).

Ved enkelte frakturer framfor alt i fremre søyle/fremre vegg kan belastning til smertegrensen tillates da de ikke affiserer vektbærende del av acetabulum.

Operativ behandling

ORIF

Via fremre tilgang, modifisert stoppa tilgang (fremre midtlinjetilgang) ev. komplettert med lateralt vindu (incisjon over crista iliaca).

Bakre tilgang (Kocher-Langenbeck). Lik bakre tilgang ved hofteprotese.

Plate/skrueosteosyntese

OBS! Ved frakturer hos geriatriske pasienter må man etterstrebe belastningsstabile forhold da denne pasientgruppen ikke klarer avlastning/touchbelastning.

 

Protese/kombinert protese/osteosyntese

Ved enkelte ikke-rekonstruerbare frakturer, særlig hos eldre pasienter vurderes alternative behandlinger så som protese primært, alternativ kombinert protese/osteosyntese. Man må i disse tilfeller også etterstrebe belastningsstabile forhold jmf over.

Oppfølging

−        Postoperativ oppfølging med CT.

−        Touchbelastning og øvelsesstabil inntil tilheling 8-12 uker.

−        Oppfølging etter 6 uker, 12 uker, 6 mnd, 1 år, 2 år.

Komplikasjoner

−        Nerveskade (framfor alt n obturatorius ved fremre tilgang, n ischiadicus ved bakre tilgang)

−        Karskade

−        Mekanisk haveri

−        Infeksjon

−        Caput nekrose

−        Sek. hofte artrose

−        DVT

−        Heterotop ossifikasjon