Infeksjonssykdommer - Posteksposisjonell profylakse (PEP) ved eksposisjon for HIV-smitte v. 1.4

Hensikt

Hindre hiv-infeksjon etter situasjon med signifikant risiko for smitteoverføring.

Omfang  

Personer over 16 år som har vært utsatt for signifikant risiko for hiv-smitte siste 72 timer.

Grunnlagsinformasjon

Etter eksposisjon for hiv-smitte, vil risikoen for å bli infisert kunne reduseres ved igangsettelse av antiviral behandling snarest mulig. Nytten av slik behandling er større jo tidligere behandlingen settes inn (helst innen 4 timer), og effekten er tvilsom når det er gått mer enn 48 timer siden eksposisjon.

 

Antatt transmisjonsrate for hiv ved eksponering fra kjent hiv positiv som ikke får antiviral behandling

Eksponeringstype                           Antatt transmisjonsrate (%)

 

Reseptivt analt samleie                     1,1 (ved sædavgang: 1,5)

Insertivt analt samleie                        0,15

Reseptivt vaginalt samleie                 0,1

Insertivt vaginalt samleie                   0.08

Reseptiv oralsex                                < 0,01

Sæd på øye                                       < 0,01

Stikkskade                                         0,3

Deling av sprøyteutstyr                      0,67

Blodoverføring                                    90 -100

 

For smittefare fra forskjellige kroppsvæsker, se EQS:

St. Olavs hospital HF:

·         Blodsmitteuhell.Forebygging,risikovurdering,strakstiltak og oppfølging

 

Helse Møre og Romsdal:

·         Blodsmitte/stikkskade. Strakstiltak, profylakse og oppfølging

Arbeidsbeskrivelse

Ansvar

Leger og sykepleiere ved sykehus i Helse M idt-Norge i samarbeid med legevakt, bedriftslege og fastlege.

 

Indikasjoner

Signifikant risiko for hiv-smitte siste 72 timer. Man må ta i betraktning smitterisiko ved ulike typer eksponering, den hiv positives viremi og hiv-prevalens i den aktuelle populasjonen (hvis smittestatus er ukjent).

 

  • Helsepersonell/ andre yrker: Kontakt mellom blod og slimhinne/ikke-intakt hud i over 15 minutter fra kjent hiv-positiv person. Stikkskader med penetrerende skade av hud (subkutan eller dypere) fra person med kjent eller høy risiko for hiv-infeksjon.
  • Deling av nål, sprøyte eller brukerutstyr med i.v. rusbruker med kjent hiv-infeksjon.
  • Seksuell risikosituasjon (analt/vaginalt samleie) med person med dårlig regulert hiv eller høy risiko for hiv-infeksjon. Oralsex med sædavgang fra ubehandlet hiv-positiv. Hvis smittekilden viser seg å være aviremisk, kan profylaksen avbrytes. 

 

Som regel anbefales IKKE PEP i tilfeller hvor:

•        person som har hatt kondomsprekk eller ubeskyttet vaginalsex med ukjent partner fra land hvor hiv-prevalensen er lav.

•        person som har hatt kondomsprekk eller ubeskyttet anal eller vaginal sex med velbehandlet hiv-positiv person.

•        person som har hatt oralsex med en hiv-positiv, uten sædavgang.

•        person som har stukket seg på tørr nål som har ligget ute

•        eksponering for spytt, urin eller avføring fra hiv-positiv.

•        menneskebitt uten blodsøl

 

HMS-oppfølging ved yrkeseksponering

  • Kfr arbeidsstedets HMS-rutiner. Utenfor helseinstitusjon, kontaktes bedriftshelsetjenesten eller smittevernlege i kommunen.

 

Blodprøver umiddelbart

  • Av smittekilde etter samtykke: Hiv antistoff/antigen kombinasjonstest, hiv-RNA, HBsAg, anti HBc, anti HCV, eventuelt HCV-RNA.
  • Hiv-positiv smittekilde som får antiretroviral behandling: Påfølgende resistenstesting dersom hiv-RNA > 500 kopier/ml.
  • Av den eksponerte: Hiv- antistoff/antigen kombinasjonstest, HBsAg, anti HBs, anti HBc, anti HCV (se blodsmitteprosedyre (link)), syfilisserologi, Hb, leukocytter med diff.telling, trombocytter, kreatinin, ALAT, graviditetstest (hvis genetisk kvinne i fertil alder).
  • Screening for annen seksuelt overførbar sykdom ved seksuell eksposisjon.

 

Initiering av profylakse

  • Umiddelbart og helst innen 4 timer, men kan vurderes inntil 72 timer etter eksposisjon.
  • Ved usikker indikasjon gis første dose PEP umiddelbart, i påvente av endelig vurdering påfølgende virkedag.
  • Vanligvis velges biktegravir/TAF/emtricitabin (Bictarvy) 1 tbl x 1. 

Alternative regimer er dolutegravir (Tivicay) 50 mg x 1 + emtricitabin/TDF 1 tbl x 1 eller dolutegravir/lamivudin (Dovato) 1 tbl x 1 + TDF 245 mg x 1, eller raltegravir (Isentress) 1200 mg x 1 + emtricitabin/TDF 1 tbl x1. 

 

Disse regimene har rask virushemmende effekt og tolereres som regel godt. Obs interaksjon mellom integrasehemmere og jerntilskudd samt med antacida som inneholder aluminium eller magnesium.

Ved nyresvikt (eGFR < 50) erstattes TDF/FTC med TAF25/FTC.

  • Ta hensyn til evt virusresistens hos hiv-positiv kilde ved medikamentvalg.
  • PEP forskrives av sykehuslege på H-resept. Første dose kan gis ved legevakt, og resept på resten av kuren skrives av lege i akuttmottaket ved nærmeste sykehus. ICD10 koden Z20,6 legges inn som «Refusjonskode» i H-resepten. «Forebygger infeksjon» velges som indikasjon på resepten i feltet «Bruksområde». Den som mottar PEP, skal ikke betale egenandel for konsultasjonen eller undersøkelsene (§4).
  • Hepatitt B-immunisering  ( blodsmitteprosedyre ) dersom den smitteutsatte er HBsAs negativ eller har ukjent immunstatus.

 

Tilgjengelighet av medikamenter

·         SNR Hjelset: Akuttmottak

·         Ålesund: Akuttmottak

·         Volda: Akuttmottak.

·         Levanger: Akuttmottak

·         Namsos: Akuttmottak

·         Trondheim: Akuttmottak, Voldtektsmottak

 

Behandlingstid

  • 4 uker
  • Ved negativ hiv-test hos smittekilde kan oppstartet PEP avbrytes straks.

 

Blodprøver ved oppfølgning

  • Etter 2 uker: Ny screening mhp annen seksuelt overførbar sykdom ved seksuell eksposisjon.
  • Etter 1 mnd: Hiv-antigen/antistoff, anti HCV, syfilisserologi, ALAT.
  • Etter 3 mnd: Hiv-antigen/antistoff, anti HCV, HBsAg, anti HBs, syfilisserologi, ALAT. HCV-RNA ved serokonversjon mhp anti HCV og/eller forhøyet ALAT.

 

 

Oppfølging

  • Oppfølging skjer ved voldtektsmottak, fastlege eller bedriftslege avhengig av smittesituasjon. Infeksjonsmedisinere gir råd ved behov. Samtale ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk kan tilbys, men pasientene skal ikke henvises til oppfølging til infeksjonsmedisinsk poliklinikk rutinemessig.
  • Vurdering av risiko for ny eksposisjon, arbeidsmiljø og HMS-tiltak.
  • Psykososial oppfølging.