Hensikt og omfang

Hensikten med prosedyren er å kvalitetssikre langtidsadministrering av legemidlet amiodaron og ivareta pasientsikkerheten til voksne pasienter som behandles med amiodaron.

Seksjonsleder er ansvarlig for å gjøre prosedyren kjent i egen avdeling.

Lege forordner behandlingen med amiodaron og har ansvar for å initiere videre kontroller hos fastlege og ved poliklinikk.

 

 

Arbeidsbeskrivelse

Indikasjoner: I akutte situasjoner gir en som regel amiodaron intravenøst. Det kan være aktuelt for å hindre residiv av ventrikkeltakykardier, først og fremst når man antar at det er en reentrymekansime som ligger bak. I tillegg er det effektivt mot residiverende ventrikkelflimmer ved akutt iskemi. Amiodaron kan brukes for å senke ventrikkelfrekvensen ved atrieflimmer og er tryggere enn betablokkere ved alvorlig hjertesvikt da det er mindre negativt inotropt. Amiodaron har en moderat konverterende effekt på atrieflimmer. Ved behov for lengre tids behandling gis amiodaron per os. Dette kan være aktuelt for å hindre residiv av ventrikkeltakykardier, atrieflutter eller atrieflimmer. På grunn av bivirkningsprofilen brukes det sjeldnere mot andre arytmier som atrietakykardier og ekstrasystoler og for frekvensregulering av atrieflimmer på lang sikt (2, 3).

 

Dosering:

·         Intravenøst: Typisk 300 mg initialt, så 900-1200 mg/døgn

·         Per os: Typisk 600 mg/døgn i en uke, 400 mg/døgn i 1 uke, så 200 mg x1/døgn. Senere reduksjon til 100 mg/d kan vurderes for å forebygge bivirkninger. Doseringen er individuell og en kan gi høyere dose for raskere metning og vurdere høyere vedlikeholdsdose ved alvorlige arytmier. En bør tilstrebe lavest mulig effektive dose.

·         Ladningsdose: ca10 g.

·         Halveringstid: 50-60 dager

·         Interaksjoner: Amiodaron har interaksjoner med en rekke legemidler, blant annet orale antikoagulantia. Vær observant på dette.

·         Graviditet og amming: Skal ikke brukes

 

Bivirkninger

Hjerte	·         Sinusbradykardi, AV-blokk, QT forlengelse/Torsades de pointes ventrikkeltakykardi.
Tyroidea	·         Hypotyreose (1-31 %), 0,5 % / år (7,8) ·         Hypertyreose (1-23 %), 0,3 % / år (7,8) o   Type I: Overproduksjon av hormoner o   Type II: Destruktiv tyreoditt
Lunger	·         Interstitiell pneumonitt o   Vanligste lungekomplikasjon o   Cytotoksisk eller immunologisk mekanisme. Kan gi lungefibrose. o   Risikofaktorer: Dose (≥ 400 mg/d, kumulativ dose), varighet (over 18-24 mnd), alder. Det er usikkert om preeksisterende lungesykdom øker risiko o   Klinikk: Langsomt utviklende, tung pust, tørrhoste, vekttap, lavgradig feber, pleuritt o   Prognose: God prognose ved tidlig behandling. Tidligere rapportert mortalitet på 10%. ·         Eosinofil pneumoni o   Sjelden. o   Klinikk: Som regel rask debut ofte innen en uke etter oppstart. Tung pust, tørrhoste. Eosinofili. ·         Kryptogen organiserende pneumoni, ARDS og pleurasykdom er rapportert, men sammenhengen er usikker
Lever	·         Liten aminotransferasestigning hos 25 % ·         Hepatitt < 3 % (doseavhengig)
Øye	·         Korneaavleiringer (forventet) ·         Optikusnevropati (svært sjeldent).
Hud	·         Fotosensitivitet (forventet) ·         Blålig misfarging 1-3 % (doseavhengig) ·         Subkutan reaksjon ved iv bruk (svært vanlig).
Mage/ tarm	·         Kvalme, anoreksi, diare, forstoppelse (vanlig ved høy dose, som placebo ved lav dose).
Nevrologisk	·         Tremor, ataksi, perifer nevropati, parestesier (doseavhengig).

 

Oppfølging ift bivirkninger

Ansvar	Utføres av	Arbeidsoppgave
Lege	Sykepleier/Lege	Informasjon Ved oppstart og ved kontroller
Lege	Lege/Sykepleier	EKG Ved oppstart av amiodaron, og under opptrapping (etter ca 2 uker)
Lege	Lege/Sykepleier Fastlege	Blodprøver Før oppstart, etter 3 måneder og deretter hver 6. måned: FT4, TSH, ASAT, ALAT. Bør vurderes før oppstart: anti TPO.
Lege	Lege	Røntgen thorax Ved oppstart og deretter årlig
Lege	Øyelege	Øyeundersøkelse Ved symptomer
Lege	Lege/Sykepleier	Klinisk kontroll, revurdering av dose og indikasjon Etter ett års bruk, deretter årlig

 

Informasjon som journalføres og videreformidles i epikrisen:

·         Videre dosering og plan for varighet av behandling, for eksempel fram til ablasjon eller fram til ny tidfestet kontroll.

·         Resultatene fra de initiale blodprøvene for tyreoidea og lever

 

 

Pasientinformasjon

Cordarone (Amiodaron) - St. Olavs hospital HF (stolav.no)

 

 

Definisjoner

Atrieflimmer: EKG-dokumenter atrieflimmer på 12 kanals EKG eller på telemetri/langtidsregistrering.

Ventrikkeltakykardi: Rask ventrikkelarytmi vurdert av lege med kompetanse innen slik diagnostikk.

Lege: Lege med adekvat erfaring med arytmier og antiarytmika eller under veiledning av slik lege.

 

 

Relatert dokumentasjon/informasjon

Cordarone (Amiodaron) - St. Olavs hospital HF (stolav.no)

 

 

Referanser

1. Arnfinsen et al. Økende forbruk av amiodaron i Norge. Hjerteforum. Nr 3. 2021.

2. Zeppenfeld et al. 2022 ESC guidelines for the management of patients with ventricular arrythmias and the prevention of sudden cardiac death. European Heart Journal. 43. 2022. https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehac262

3. Hindricks et al. 2020 ESC guidelines for the diagnosis and management of atrial fibrillation. European Heart Journal. 45. 2020.

4. Bardy et al Amiodarone or an Implantable Cardioverter–Defibrillator for Congestive Heart Failure. N Engl J Med 2005;352:225-237

5. Singh et al. Amiodarone versus sotalol for atrial fibrillation. N Engl J Med 2005 May 5;352(18):1861-72

6. Connolly et al. Comparison of β-Blockers, Amiodarone Plus β-Blockers, or Sotalol for Prevention of Shocks From Implantable Cardioverter Defibrillators. The OPTIC Study: A Randomized Trial JAMA. 2006;295(2):165-17.

7. van Erven et al. Amiodarone: an effective antiarrhythmic drug with unusual side effects Heart 2010 Oct;96(19):1593-600

8. Ruzieh et al. Meta-Analysis Comparing the Relative Risk of Adverse Events for Amiodarone Versus Placebo. Am J Cardiol 2019 Dec 15;124(12):1889-1893.