Basale smittevernrutiner skal både beskytte personalet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter.
Gjelder alle ansatte som har kontakt med pasienter eller pasientutstyr, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
Basale smittevernrutiner baseres på prinsippet om at alle kroppsvæsker, inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), samt ikke hel hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Gjennomføring av basale smittevernrutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten. Basale smittevernrutiner ivaretar forebygging av blodsmitte.
Leder skal sørge for at de ansatte får opplæring i basale smittevernrutiner samt at det tilrettelegges for gjennomføring av dem. Den enkelte ansatte har ansvar for å gjøre seg kjent med basale smittevernrutiner.
Bruk av basale smittevernrutiner i pasientbehandling vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, må isolering av pasienten/beboeren iverksettes i tillegg til basale smittevernsrutiner.
I slutten av prosedyren finner man oppslagsverk knyttet til prosedyrer for praktisk gjennomføring og fagkunnskap i VAR Healthcare. Dette kan benyttes som et supplement til selve prosedyren.
Håndhygiene er et av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten. Hovedprinsippet for håndhygiene er at når hendene er tørre og synlig rene skal man utføre håndhygiene ved bruk av hånddesinfeksjon. Dersom hendene er våte eller synlig forurenset, eller etter kontakt med kjemikalier skal det utføres håndvask.
Ved kjent eller mistenkt smitte med sporedannende bakterier (Clostridioides difficile) eller nakne virus (f.eks. norovirus) anbefales håndvask fremfor bruk av hånddesinfeksjon jfr. FHI, Håndhygieneveilederen. Hendene bør da vaskes i 60 sekunder. Hånddesinfeksjon dreper smittestoffer, men fjerner ikke synlig smuss.
Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig for personalet, men også pasienter, beboere og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte.
Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene, plasseres på enerom om mulig. Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten på isolat eller enerom.
Hensikten med bruk av usterile engangshansker er å hindre smitte fra pasienten til den ansatte, og hindre smitte fra den ansattes hender til pasienten. Hansker benyttes som personlig beskyttelsesutstyr og utgjør i kombinasjon med håndhygiene en ekstra barriere mot kryssmitte. Bruk av hansker reduserer ikke behov for håndhygiene, og indikasjonenene for håndhygiene gjelder uavhengig av om hansker benyttes eller ikke.
Hvorfor bruke hansker?
• hindrer smitte fra pasienten til ansatte
• hindrer smitte mellom pasienter
• fungerer som en ekstra barriere
Når bruke hansker?
• ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater
• ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster
• i kontakt med kjemikalier
• ha rene hender før hansker tas på
• når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt
• hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset
• hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes
• utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av
• arbeid” fra rent til skittent”
• husk at hansker blir forurenset ved bruk. Vær oppmerksom på hva du berører med hansker på
Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut eller aerosoldannelse av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer.
Kirurgisk munnbind beskytter nese og munn mot sprut og dråpesmitte, men ikke mot luftbåren smitte. Det gir tilstrekkelig beskyttelse i forhold til de vanligste smittestoffer ansatte utsettes for i helsetjenesten, som gjelder smittestoffer i risikogruppe 1 og 2. Munnbindet må ha god passform for å unngå lekkasje og inntrenging rundt kanten. Det finnes godkjente munnbind med strikk eller knyting. Kirurgiske munnbind er klassifisert i klasse II og IIR. Ved forventet sprut bør type IIR benyttes, da dette er sprutsikkert.
Munnbind kastes som restavfall om det ikke har vært direkte sprut av smitteførende materiale.
Pasienter og pårørende som har lette, nyoppståtte luftveissymptomer eller restsymptomer etter gjennomgått sykdom bør vurdere å bruke munnbind.
Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft f.eks. smitteførende lungetuberkulose, meslinger og vannkopper, eller ved visse aerosolgenererende prosedyrer (AGP).
Slimhinnene i øynene kan være inngangsport for smittestoffer. Bruk av briller/ visir beskytter mot sprut/ aerosoler i øynene hos personalet/ansatte.
Beskyttelsesfrakk skal brukes for å beskytte arbeidstøyet og huden mot forurensing og hindre smitte mellom pasienter, ansatte og miljø.
Benyttes der den ansatte kan komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og flater.
En beskyttelsesfrakk kan være en stellefrakk med korte ermer, plastforkle eller langermet smittefrakk. Beskyttelsesfrakken er pasientbundet. Engangsfrakker er å foretrukke og fortrinnsvis til engangsbruk.
Ved bruk av flergangsfrakker skal de byttes dersom den blir synlig tilsølt. Se lokal prosedyre for bruk av de ulike typer beskyttelsesfrakker. Utfør alltid håndhygiene når beskyttelsesfrakken tas av.
Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud, slimhinner, tøy eller annet utstyr. Dette for å hindre overføring av smittestoffer til ansatte, pasienter eller miljøet.
Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være rengjort og desinfisert og eventuelt sterilisert i henhold til renhetsgrad og type utstyr, før det brukes til andre pasienter/beboere.
Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen, men kastes etter gjeldende rutiner.
Se lokale prosedyrer ang. reprosessering av pasientnært utstyr.
Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan. Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel (flekkdesinfeksjon).
Ved søl på flater som ikke har hudkontakt, som f.eks. gulv og vegger, vil opptørking og rengjøring være tilstrekkelig så fremt det ikke er kjent eller mistenkt smitte, eller synlig søl av biologisk materiale.
Virksomheten skal i sitt internkontrollsystem ha rutiner for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall. Avfallet skal sorteres og håndteres korrekt i forhold til risiko og smitteavfall. Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at man reduserer / hindrer spredning av smitte i helseinstitusjonen, forebygge skade hos ansatte og sikre trygg transport av avfall til avfallsmottaker. Emballering og merking av avfall skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer.
Følg lokal prosedyre for avfallshåndtering.
Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy på en slik måte at det ikke kommer i kontakt med personalets hud eller arbeidstøy. Synlig forurenset arbeidstøy byttes straks. Følg lokale prosedyrer tilknyttet din arbeidsplass/ditt arbeidssted.
|
Skifte av infusjons- og transfusjonssett |
Frekvens |
|
Kontinuerlig klare infusjoner uten legemiddeltilsetninger |
Inntil 96 timer |
|
Tilsatt medikamenter |
Påbegynne infusjon umiddelbart etter utblanding av infusjonsvæsker med legemiddeltilsetning. Infusjonen må anvendes innenfor tidsrommet som produsenten har fastsatt, og høyst innen 24 timer
Farmakologiske forhold avgjør skiftefrekvensen |
|
Intermitterende infusjon |
Inntil 24 timer
|
|
Blod og blodkomponenter |
Skift transfusjonssettet umiddelbart etter avsluttet transfusjon av blod og blodprodukter og senest innen 6 timer etter oppstart av infusjonen |
|
Lipidemulsjoner og total parenteral ernæring |
Skift infusjonssettet senest innen 24 timer etter infusjonsstart av lipidemulsjoner og total parenteral ernæring. |
Veileder for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre - FHI
Grundig huddesinfeksjon før punksjoner og injeksjoner reduserer risikoen for infeksjon, og for at blod som tappes blir forurenset med bakterier fra huden. Huddesinfeksjon skal utføres ved punksjoner hos alle pasienter. Hud som er synlig tilskitnet vaskes alltid først og desinfiseres deretter før penetrasjon. Følg prosedyre for huddesinfeksjon for aktuell punksjon eller injeksjon.
Vaksinasjon i helsetjenesten er et tiltak for å beskytte ansatte og pasienter for sykdom. Arbeidstakerne som utfører spesielt risikoutsatte prosedyrer skal tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Arbeidsgiver skal påse at sine ansatte kjenner til tilbud om vaksinasjon, helseforetaket skal ha prosedyrer for dette.
VAR Healthcare
Det er besluttet at VAR (varnett.no) skal være tilgjengelig for brukerne i Helseplattformen. VAR erstatter ikke regionale og lokale prosedyrer, men kan benyttes som er oppslagsverk dersom det er ønskelig. Der det er diskrepans mellom oppslagsverk og prosedyrer, er det prosedyrene som er gjeldende. VAR (varnett.no) Accessed Februar 15, 2022
Bruk av rene engangs beskyttelseshansker (varnett.no)
Bruk av sterile hansker (varnett.no)
Bruk av kirurgisk munnbind (varnett.no)
Bruk av åndedrettsvern (varnett.no)
Bruk av øyebeskyttelse (varnett.no)
Bruk av arbeidstøy (varnett.no)
Påkledning av beskyttelsesutstyr i ordinære pleiesituasjoner (varnett.no)
Avkledning av beskyttelsesutstyr i ordinære pleiesituasjoner (varnett.no)
Kjemisk desinfeksjon av utstyr (varnett.no)
Desinfeksjon med fuktig varme (varnett.no)
Arbeid på desinfeksjonsrom (varnett.no)
Rengjøring og desinfeksjon i omgivelsene (varnett.no)
Flekkdesinfeksjon (varnett.no)
Håndtering av smittefarlig avfall (varnett.no)
Håndtering av tekstiler (varnett.no)
Håndtering av urene tekstiler og smittetøy (varnett.no)
Bruk av arbeidstøy (varnett.no)
Desinfeksjon av hud og slimhinner (varnett.no)
Forebygging av stikkskade (varnett.no)
Personaloppfølging etter stikkskade og uhell med kroppsvæsker (varnett.no)