Basale smittevernrutiner har som hensikt å forebygge og begrense smitteoverføring i helsetjenesten ved å beskytte pasienter, ansatte og omgivelser, samt redusere risiko for smitte til og mellom pasienter og helsepersonell.
Omfang
Alle ansatte i helsetjenesten skal kjenne til og følge basale smittevernrutiner, uavhengig av arbeidsoppgaver, pasientkontakt eller pasientens smittestatus.
Basale smittevernrutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker, inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), samt ikke hel hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Gjennomføring av basale smittevernrutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten. Basale smittevernrutiner ivaretar forebygging av blodsmitte.
Leder skal sørge for at ansatte får opplæring i basale smittevernrutiner, og at det legges til rette for at rutinene kan etterleves.
Den enkelte ansatte har ansvar for å kjenne til og etterleve de basale smittevernrutinene.
Bruk av basale smittevernrutiner i pasientbehandling vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, må isolering av pasienten iverksettes i tillegg til basale smittevernrutiner.
I EQS finnes lenke til VAR Healthcare. Dette kan benyttes som et supplement til selve prosedyren.
Håndhygiene er et av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten. (6) Hovedprinsippet for håndhygiene er at når hendene er tørre og synlig rene, skal man utføre håndhygiene ved bruk av hånddesinfeksjon. Dersom hendene er våte eller synlig forurenset, eller etter kontakt med kjemikalier, skal det utføres håndvask. Hånddesinfeksjon dreper smittestoffer, men fjerner ikke synlig smuss. (1,6).
Lokale prosedyrer:
· HNT: Håndhygiene
· HMR: Handhygiene
· St. Olavs hospital: Smittevern - Håndhygiene. Hånddesinfeksjon og håndvask
Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig for personalet, men også pasienter, beboere og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte.(1,7-8)
For å redusere risikoen for kryssmitte, bør det være etablert rutiner for å gjennomføre en risikovurdering knyttet til den enkelte pasient, ved ankomst og fortløpende under oppholdet/kontakten. Risikovurderingen bør inkludere om det er faktorer hos pasienten som medfører en økt risiko for å smitte andre, og om pasienten selv har en økt risiko for å bli smittet av andre. (1,7-8) Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene, plasseres om mulig på enerom. Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten på isolat eller enerom. (1,7-8)
Møblering av fellesarealer skal planlegges og gjennomføres slik at nærkontakt begrenses og situasjoner med tett ansikt‑til‑ansikt‑kontakt over tid i størst mulig grad unngås. (1)
Lokale prosedyrer:
HNT og HMR benytter regional prosedyre:
St. Olavs hospital:
Hansker reduserer tilsøling av hendene med infeksiøst materiale ved eksponering og bidrar dermed til å begrense mengden smittestoff som når huden. Dette gjør at smittestoffet lettere kan fjernes ved etterfølgende håndhygiene (6)
Hansker benyttes som personlig verneutstyr og utgjør i kombinasjon med håndhygiene en ekstra barriere mot kryssmitte. Hansker reduserer, men eliminerer ikke forurensning av hendene. De kan ha mikroskopiske hull eller bli perforert under bruk, slik at mikroorganismer kan overføres mellom hanskens utside og huden (1,6).
Bruk av hansker reduserer ikke behov for håndhygiene, og indikasjonene for håndhygiene gjelder uavhengig av om hansker benyttes eller ikke. (1,6-8)
Hvorfor bruke hansker?
Hansker anbefales ved fare for tilsøling av hendene med infeksiøst materiale, slik at mengden smittestoff på hendene reduseres og lettere kan fjernes ved håndhygiene.
Når bruke hansker?
Riktig bruk av hansker
Doble hansker bør unngås fordi det ofte fører til at håndhygiene ikke utføres etter indikasjon. Den innerste hansken blir forurenset etter en uren oppgave og kan ikke anses som ren. I tillegg er overforbruk av hansker lite bærekraftig.
Lokale prosedyrer:
HNT: Usterile engangshansker. Valg og bruk av usterile hansker
St. Olavs hospital: Hansker - bruk av rene usterile- og sterile engangshansker
Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå dråper, sprut eller aerosoldannelse av kroppsvæsker, inkludert blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoff. (1,7-8)
Kirurgisk munnbind beskytter nese og munn mot sprut og dråpesmitte, men ikke mot luftbåren smitte. Munnbind gir tilstrekkelig beskyttelse mot de vanligste smittestoffer ansatte utsettes for i helsetjenesten, det vil si smittestoffer i risikogruppe 1 og 2. (9)
Munnbindet må ha god passform for å unngå lekkasje og inntrenging rundt kanten. Det finnes godkjente munnbind med strikk eller knyting. Kirurgiske munnbind er klassifisert i klasse II og IIR. Ved forventet sprut, bør type IIR benyttes, da dette har et sprutsikkert ytterlag. (1,7-8)
Pasienter og besøkende som har lette, nyoppståtte luftveissymptomer eller restsymptomer etter gjennomgått sykdom bør vurdere å bruke munnbind.
Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft som f.eks. smitteførende lungetuberkulose, meslinger og vannkopper, og også ved visse aerosolgenererende prosedyrer (AGP). (1)
Visir og briller
Slimhinnene i øynene kan være inngangsport for smittestoffer. Bruk av briller/visir beskytter mot sprut/aerosoler i øynene hos personalet/ansatte. (1,7-8)
Lokale prosedyrer:
HNT: Munnbind, åndedrettsvern og øyevern
HMR: Munnbind, åndedrettsvern og øyebeskyttelse
St. Olavs hospital: Munnbind, åndedrettsvern og øyevern
Beskyttelsesfrakk
Beskyttelsesfrakk (stellefrakk, smittefrakk) eller plastforkle kan benyttes for å beskytte arbeidstøyet og eventuelt huden mot forurensing og redusere risiko for smitteoverføring mellom pasienter, ansatte og miljø.
Type beskyttelse velges ut fra type og lengde på aktivitet og forventet risiko for kontaminering av arbeidsantrekk og huden på armene.
Beskyttelsesfrakk benyttes der den ansatte kan komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud og synlig forurensede gjenstander, utstyr og overflater. (1)
Er det forventet større mengder sprut/søl, bør væskebestandig beskyttelsesfrakk benyttes, eventuelt beskyttelsesfrakk med plastforkle utenpå.
I situasjoner hvor man i liten grad har fysisk kontakt med pasienten og man forventer kun begrenset kontaminering av arbeidstøyet, kan plastforkle være tilstrekkelig. Eksempelvis ved stell av mindre sår, bistand til pasienter som i hovedsak steller seg selv og ved sengeredning.
Beskyttelsesfrakken er pasientbundet. Engangsfrakker er å foretrekke og fortrinnsvis til engangsbruk. Flergangs beskyttelsesfrakk brukes til bare én pasient (pasientbundet). Frakken bør kun benyttes en vakt, av en og samme ansatt, og byttes ut hvis den blir synlig tilsølt. Se lokal prosedyre for bruk av de ulike typer beskyttelsesfrakker. (1) Utfør alltid håndhygiene når beskyttelsesfrakken tas av.
Lokale prosedyrer:
St. Olavs hospital: Beskyttelsesfrakk (stellefrakk og smittefrakk), bruk av
Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres, lagres og transporteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud, slimhinner, tøy eller annet utstyr. Dette for å hindre overføring av smittestoffer til ansatte, pasienter eller miljøet.
Flergangsutstyr rengjøres og ved behov desinfiseres eller steriliseres, før det brukes igjen enten til andre pasienter eller hos den samme pasienten. (1)
Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen, men kastes etter gjeldende rutiner.
Se lokale prosedyrer ang. reprosessering av pasientnært flergangsutstyr.
Lokale prosedyrer:
HNT:
HMR:
St. Olavs hospital:
Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan. Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater rengjøres disse, og området desinfiseres med egnet, godkjent desinfeksjonsmiddel (flekkdesinfeksjon).
Ved søl på flater som gulv og vegger, vil opptørking og rengjøring være tilstrekkelig så lenge det ikke er kjent eller mistenkt smitte, eller synlig søl av biologisk materiale. (1,7-8)
Lokale prosedyrer:
HNT:
HMR:
St. Olavs hospital:
Virksomheten skal i sitt internkontrollsystem ha rutiner for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall. Avfallet skal sorteres og håndteres korrekt i henhold til risiko- og smitteavfall. Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at man reduserer/hindrer spredning av smitte i helseinstitusjonen, forebygger skade hos ansatte og sikrer trygg transport av avfall til avfallsmottak. Emballering og merking av avfall skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer (1,7-8)
Lokale prosedyrer:
HNT: Smitteavfall
HMR: Avfallshåndtering. Portal.
St. Olavs hospital: Avfallshåndtering, inngangsbilde
Rene tekstiler skal lagres slik at de ikke forurenses under lagring.
Brukt sengetøy og tekstiler håndteres med rolige bevegelser for å hindre spredning av mikroorganismer til miljøet. Bruk personlig verneutstyr om nødvendig. Utfør håndhygiene etter håndtering.
Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy på en slik måte at det ikke kommer i kontakt med personalets hud eller arbeidstøy. Bruk anbefalt verneutstyr. Synlig forurenset arbeidstøy byttes straks. Følg lokale prosedyrer tilknyttet ditt arbeidssted. (1,7-8)
Lokale prosedyrer:
HNT: Håndtering av brukte senger og skittentøy
HMR: Tekstilhåndtering
St. Olavs hospital: Tøyhåndtering; skittentøy, pasienttøy, personaltøy
Trygg injeksjonspraksis betyr å utføre alle injeksjoner på en måte som forebygger smitteoverføring og beskytter både pasient og helsepersonell. (1,7-8,10)
Tiltak for å sikre trygg injeksjonspraksis:
Trygg infusjonspraksis handler om hvor ofte ulike infusjons- og transfusjonssett skal skiftes (10).
|
Skifte av infusjons- og transfusjonssett |
Frekvens |
|
Kontinuerlig klare infusjoner uten legemiddeltilsetninger |
Inntil 96 timer |
|
Tilsatt medikamenter |
Påbegynne infusjon umiddelbart etter utblanding av infusjonsvæsker med legemiddeltilsetning. Infusjonen må anvendes innenfor tidsrommet som produsenten har fastsatt, og høyst innen 24 timer Farmakologiske forhold avgjør skiftefrekvensen |
|
Intermitterende infusjon |
Inntil 24 timer |
|
Blod og blodkomponenter |
Skift transfusjonssettet umiddelbart etter avsluttet transfusjon av blod og blodprodukter og senest innen 6 timer etter oppstart av infusjonen |
|
Lipidemulsjoner og total parenteral ernæring |
Skift infusjonssettet senest innen 24 timer etter infusjonsstart av lipidemulsjoner og total parenteral ernæring. |
Kilde FHI (10)
Huddesinfeksjon har som formål å redusere mengden mikroorganismer på hud og slimhinner før invasive prosedyrer, injeksjoner og lignende. En effektiv huddesinfeksjon reduserer infeksjonsrisiko ved å fjerne den transiente (midlertidige) floraen og samtidig redusere den residente (permanente) hudfloraen.
Hud som er synlig forurenset skal først vaskes med såpe og vann, deretter tørkes grundig før desinfeksjon utføres.
Valg av desinfeksjonsmiddel avhenger av prosedyretype, behandlingsområde og eventuelle kontraindikasjoner, som allergi eller særlige hensyn ved neonatal hud.
Produsentens anbefalinger for virketid må alltid følges for å sikre forventet effekt. Valg av middel, konsentrasjon og virketid bestemmes av prosedyren, ønsket effekt og det aktuelle hudområdet eller lokasjon på kroppen. (1, 7-8, 10)
Lokale prosedyrer:
HNT: Desinfeksjon av hud før punksjoner og injeksjoner
HMR: Desinfeksjon av hud før punksjoner og injeksjoner
St. Olavs hospital: Desinfeksjon av hud før punksjoner og injeksjoner
Beskyttelse mot stikkskade
Forebygge blodsmitte
Lokale prosedyrer:
HNT: Stikkskader. Tiltak ved stikkskader og andre hendelser som kan medføre blodsmitte
HMR: Blodsmitte/stikkskade. Strakstiltak, profylakse og oppfølging
St. Olavs hospital: Blodsmitteuhell. Forebygging, risikovurdering, strakstiltak og oppfølging
Vaksinasjon i helsetjenesten er et tiltak for å beskytte ansatte og pasienter mot sykdom. Arbeidstakere som utfører spesielt risikoutsatte prosedyrer, skal tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Arbeidsgiver skal påse at de ansatte kjenner til tilbud om vaksinasjon og helseforetaket skal ha prosedyrer for dette.
Lokale prosedyrer:
HNT: Vaksinetilbud til ansatte i HNT
HMR: Vaksinetilbud til ansatte i Helse Møre og Romsdal HF
St. Olavs hospital: Yrkesvaksinasjon av ansatte ved St. Olavs hospital HF