Gruppeopplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge - Veileder v. 1.3

Bakgrunn

Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Regionalt fagledernettverk for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Midt-Norge. Den har vært på høring til interne og eksterne ressurser for LMS i hvert HF i HMN. Konsensus oppnådd. HMN har rettighet til illustrasjoner/bilder i dokumentet.

 

Hensikt

Veilederen er utarbeidet for å gjøre det enklere å planlegge, gjennomføre og evaluere gruppeopplæring av pasienter og pårørende som går digitalt.

Innledning

 

Lovgrunnlaget for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten, slår fast at helseforetak og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring (1). Det er en lovpålagt oppgave for helseforetakene gjennom spesialisthelsetjenesteloven (2) og pasient og brukerrettighetsloven som fastslår at brukerne har rett til å medvirke ved utforming, gjennomføring og evaluering av tilbud (3).

Hovedmålet med lærings- og mestringstilbud, er at pasienter og deres pårørende får kunnskap til å ta beslutninger om egen helse, ferdigheter som grunnlag for å håndtere helseutfordringer og motivasjon til jevnlig, helsefremmende aktivitet.

Regjeringen la i 2019 fram en strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (4). Strategien understøtter at pasient- og pårørendeopplæring er viktig for å styrke helsekompetansen, og poengterer at ny teknologi og nye læringsformer må brukes for å nå ut til alle med behov for økt diagnosespesifikk kunnskap.

Regjeringens strategi i perioden 2020-2023 har blant annet som mål å styrke pasientens rolle som aktiv deltaker i egen helse og behandling, og å legge til rette for mer presise og pasienttilpassede tjenester. Bruk av ny teknologi og helsetjenester som i større grad kan tilrettelegges i pasientens eget hjem, nevnes særskilt.

Nasjonal helse og sykehusplan (5) løfter fram at pasientopplæring skal bidra til ønsket effekt av behandling, gjennom at pasientene blir i stand til å mestre sine helseutfordringer på en god måte. Den teknologiske utviklingen omtales som vesentlig i arbeidet for bedre tjenester og tjenester som ytes nærmere pasienten. Ny teknologi og nye læringsformer gir muligheter for økt egenmestring for flere pasienter ved at en kan tilby rehabilitering uavhengig av bosted; og kan slik berede grunnlaget for mer likeverdige helsetjenester.

Regional handlingsplan i Midt-Norge (6) hadde allerede før pandemien pekt på at digitale verktøy skulle være et satsningsområde, og Covid-19 fremskyndet behovet for digital pasient- og pårørendeopplæring, da mange av kursene ikke kunne gjennomføres fysisk.

 

I Midt-Norge har avstanden fra opplæringsstedet vært en utfordring for mange. Pasient- og pårørendeopplæring via digitale løsninger skaper større muligheter til å øke helsekompetansen i befolkningen. Pasienter unngår tidkrevende og belastende reiser og opplæringen blir mer tilgjengelig for alle.

I tillegg kan planlagte tilbud gjennomføres, uavhengig av gjeldende smitteverntiltak. Digital opplæring kan også fremme lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid om ulike tilbud, samt på tvers av nivå i helsetjenesten.

Teknologien gir både muligheter og kan være til hinder for noen. Fokuset framover må være å legge til rette for både digitale og fysiske kurs slik at de som har behov for opplæring skal få lærings - og mestringstilbud. Sentralt i opplæringen er erfaringsdeling mellom pasienter og pårørende, dette må videreføres også inn i digitale tilbud.

Helse Midt-Norges regionale utviklingsplan (7), stadfester at opplæringstiltak og sikring av informasjon til pasienten må inn som en del av alle pasientforløp, og leverer klare forventninger om økt bruk av teknologi for å flytte spesialisthelsetjenestene nærmere pasienten, bl.a. gjennom digital hjemme-rehabilitering.

En kunnskapsoppsummering konkluderer med at videomøter i gruppebaserte opplæringstilbud rettet mot pasienter og pårørende, er et gjennomførbart alternativ som kan øke tilgjengeligheten, og flere studier indikerer bedring i mestringstro, mental helse og helserelatert livskvalitet, redusert angst, isolasjon og ensomhet, og opplevelse av emosjonell og sosial støtte som utbytte (8).

Det er i dag etablert flere digitale lærings- og mestringskurs ved helseforetakene i Midt-Norge. Erfaringer fra involvert helsepersonell, brukerrepresentanter og deltakere er positive, og ønsket om å videreutvikle denne tjenesten til nye målgrupper er løftet.
Det å kunne tilby digitale lærings- og mestringstilbud til flere målgrupper er i tillegg til å være fremhevet i overordnede føringer, etterspurt både fra bruker- og fagmiljø.

Denne veilederen skal være et hjelpemiddel for ansatte i lærings –og mestringssentre og klinikker ved planlegging, gjennomføring og evaluering av digital pasient- og pårørendeopplæring.

Veilederen skal være til hjelp både for heldigitaliserte kurs og i de tilfeller der det velges hybridløsninger som innebærer en kombinasjon av digital opplæring og fysisk oppmøte på kurs.

 

Digitale plattformer og nødvendig utstyr

Mange tekniske problemer kan unngås dersom man sørger for at programvare er oppdatert og at enheten er restartet. I tillegg bør headset og kamera testes på forhånd. Det er en forutsetning at kursholdere og forelesere har fått opplæring i bruk av gjeldende digitale plattform på forhånd.

 

Utstyr kursdeltagere

Kursdeltakerne anbefales å bruke PC, Mac eller nettbrett. Skjermer på mobil er små og gjør det vanskelig å lese teksten på presentasjoner. Det er behov for headset og kamera. Det anbefales wifi som internettforbindelse. Ved bruk av mobildata må man sjekke dekningen og at man har nok mobildata for hele kurset.

 

Utstyr kursholdere

Nødvendig utstyr er PC, headset og kamera.  Det anbefales å bruke to skjermer; en til presentasjoner og en til å holde oversikt med møtet. Det anbefales sterkt å ha en supporttelefon som deltakere kan ringe for teknisk hjelp underveis i kurset. Mottaker av support-telefon må være en annen enn kursholder. Antall på support er avhengig av antall deltagere på kurset. Det er en stor fordel at kursholdere som sitter på ulike lokasjoner underveis i kurset kan kommunisere om tekniske/administrative situasjoner på en plattform som deltagerne ikke ser, for eksempel sms/messanger.

 

Digitale plattformer

Innen helseregionen Helse Midt-Norge er det på nåværende tidspunkt to digitale plattformer som er godkjent for kurs for pasient- og pårørende opplæring; Join.nhn.no/ virtuelle møterom fra Norsk Helsenett (NHN) – heretter kalt Join, og Skype for Business, men med ulike rettigheter/begrensninger. Teams ble høsten 2021 godkjent for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord-Trøndelag. Husk på at der er ulike godkjenninger fra de tre ulike helseforetakene så sjekk opp hva som gjelder i ditt helseforetak.

 

Personvern i de ulike plattformer:

Der er ulike sikkerhetsnivå i de ulike plattformene som brukes i dag: Skype, Join og Teams. Der er også forskjellig tilnærming i de tre ulike HF innen Helse Midt-Norge. Kursleder må derfor avklare valg av mest hensiktsmessig plattform sammen med sin nærmeste leder, som eventuelt kan søke råd med IT-avdeling/HEMIT eller lokalt LMS. For øvrig henvises det til tabellen under, der dette kommer frem.

 

Tabell over funksjonalitet og personvern i ulike plattformer

Egenskap

 

 

Skype for business

Join 1* via Norsk Helsenett

Teams

Godkjent for pasient og pårørende opplæring med sensitive opplysninger

Ja, for hele Helse Midt-Norge

Kun godkjent for pasient- og pårørende-opplæring i Helse Møre og Romsdal. Se egen EQS prosedyre.

Kun godkjent for brukerinnlegg i pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord-Trøndelag, okt 21 – se egen EQS prosedyre.

Administrativ samhandling internt (HMN)

Ja, foretrukket

Ja

Ja

Administrativ samhandling som også inkluderer eksterne

Ja, foretrukket

Ja, foretrukket

Ja

Enheter som kan benyttes

PC, Mac, mobil, nettbrett. Ikke chromebook.

Egen app på Android/iOS.

Brukere som ikke har Skype for Business kan bli med via nettleser (krever installasjon av et tillegg).

PC, Mac, mobil, nettbrett.

Anbefalt nettleser: Chrome og Safari

PC, Mac, mobil, nettbrett

Identifisering av deltakere

Automatisk for de som har Skype for Business-bruker. Alle andre logger på som gjest og skriver selvvalgt navn.

Deltakere skriver inn selvvalgt navn (ingen autentisering)

 

Deltagere skriver inn selvvalgt navn.

Møterom

Unik møtelenke. Flere møter kan holdes parallelt.

Fast møterom. Kun ett møte pr møterom.

Unik møtelenke.

Antall deltakere i et møte

Maks 250

Standard: Maks 50. Kan økes (bestillbart)

Sensitive møterom: 10 deltakere (bestillbart)

 

Lobbyfunksjonalitet

Ja. Skal brukes aktiv under pasientkommunikasjon.

Ja

Kan velges under møtealternativer. Skal alltid brukes i gruppeopplæring av pasienter og pårørende.

Lyd/bilde fra deltaker

Ja. Mulig å se bilde fra 5 deltakere samtidig.

Ja. Mulig å se bilde av maks 21 deltakere i gangen

Ja, mulig å se mange deltakere samtidig.

Deltakerliste

Ja

Ja

Ja

Møteromskontroll

Presentatør (verter) kan dempe lys/video fra alle eller individuelle deltakere, deaktivere chat, fjerne deltakere fra møtet, gjøre deltakere til vert/gjest og avslutte møtet.

 

 

Ja. Møteverten kan låse/låse opp møtet, dempe eller fjerne alle eller individuelle deltakere, dele opp i mindre grupper, gjøre deltakere til vert/gjest, endre på bildeoppsettet og avslutte møtet.

Ja. Møteverten kan låse/låse opp møtet, dempe eller fjerne alle eller individuelle deltakere, dele opp i mindre grupper, gjøre deltakere til vert/gjest, endre på bildeoppsettet og avslutte møtet.

Strømming til internett

Nei

Nei

Nei

Chat

Ja, men skal være deaktivert under pasientkommunikasjon.

Standard: Nei

Kan bestilles og da brukes aktivt.

Ja, men man må forholde seg til gjeldende EQS-prosedyre i eget HF

Opptak

Ja, men skal ikke benyttes

Nei

Nei

Visning av videofilm

Legge link til video i presentasjonen som deles i skjerm og deltakerne finner den selv fram og ser film på egenhånd.

Lyd på videofilmer som deles høres ikke. Del link i chatfelt og alle ser videoen på egenhånd.

Ja

Brannmur

Kan blokkere bruk av kamera

Kan blokkere og gi tekniske problemer som at man ikke får koblet opp en videosamtale, man ser bare bilde, men har ikke lyd og/eller at man har bare lyd, men ser ikke bilde

 

Spesielle fordeler

Programvare tilgjengelig på alle PulsPC-er i HMN. Rimelig lyd/bildeutstyr.

Kjører i nettleser uten nedlasting/installasjon. Kan tilpasse bildeoppsettet i møtet.

En mer kjent plattform for mange, en ser godt de andre deltagerne, om det er ønskelig, samt smidig løsning for inndeling i gruppe.

Ulemper

Krever nedlasting/installasjon for deltakere uten Skype for Business.

 

Kjører ikke like bra i alle nettlesere.

Potensielle problemer med å få tilgang til mikrofon/høyttalere/ kamera på ulike enheter.

 

 

Tabellen er basert på dokumentet: «Videoløsninger i Helse Midt-Norge» versjon 7.12.2020 av Videotjenesten, Hemit, samt direkte dialog med Hemit.

* med forbehold om endringer pga utvikling innen tekniske løsninger.

*Join 1, møterom med tilgangsstyring. Join 2 er møterom for allmøter/strømming. Forutsetter at møteverten benytter konto hos en strømmetjeneste, for eksempel YouTube.

 

Helsepedagogikk i digitale løsninger  

 

Hva er annerledes når man presenterer digitalt? Mye er likt, men noe er annerledes når vi skal presentere digitalt. Husk at du skal «komme gjennom» på en skjerm der konkurransen om oppmerksomheten er stor.

Her kommer en rekke råd, som hverken er uttømmende eller absolutte, men er ment som en oversikt som man kan jobbe seg fremover i.

 

Forberedelser:

Hvilket utstyr benytter deltakerne? Mobil? Nettbrett? PC? Størrelsen på skjermen som deltakeren benytter er det viktig å vite om, slik at man kan tilpasse innleggene og visning av presentasjoner.

 

Hvilken digital plattform skal benyttes?  Valg av digital plattform er avgjørende i forhold til både visning av presentasjoner og videofilmer, samt mulighet for bruk av chat og inndeling i grupper og muligheter for andre interaksjonsformer. Se tabell i punkt 2 og punkt nedenfor om «Interaksjon» for ytterligere detaljer.

Lengde på kurs og pauser må tilpasses målgruppa for å oppnå best effekt – digitale kurs kan i noen tilfeller være like lange som fysiske kurs, men da med hyppigere pauser.

Interaksjon: Det er ekstra viktig å planlegge for avbrekk i undervisninger når den foregår digitalt og mulighetene er flere; Er chatfelt åpent for alle? Muligheter for å sende anonyme meldinger? Direkte tale? Sms? Bruk av eksterne interaksjonsverktøy må avklares med HEMIT/IKT-avdeling.

 

Mulighet til å dele inn deltakerne i grupper? Erfaringsutveksling er en svært viktig del av pasient og pårørendeopplæringen og mulighet for å snakke samme i grupper er nyttig. Det er viktig å avklare på forhånd om denne muligheten fins i den digitale plattformen som skal benyttes. Skal en dele inn i grupper er erfaringen at det er lurt å ha noen som leder an samtalen inne i gruppa.

 

Bruk av video? Videosnutter er en fin måte å formidle og understreke budskapet i en forelesning. Det bryter opp og gir variasjon, men må planlegges på en litt annen måte enn om en har et fysisk kurs. Se tabellen i punkt 2 om hvordan du forholder deg til bruk av video i de forskjellige digitale plattformene.

 

Lite tekst og gode bilder – ikke alle har store skjermer og det er intenst å se på slide etter slide med mye tekst.

 

Spiss budskapet – mye konkurranse om oppmerksomhet når man sitter hver for seg og følger på digitale flater, derfor er det ekstra viktig å være tydelig på budskapet og ha klart fokus på det som er aller viktigst for deltakerne å sitte igjen med.

 

Legg inn variasjon og pauser.  Hyppige pauser er viktig. Det er også til god hjelp å legge inn avbrekk i undervisningen ved jevne mellomrom. I en undervisningsbolk på 45 min anbefales minst to avbrekk med interaksjon. Tipsene til interaksjon finner du i punktet om forberedelser/interaksjon litt lenger opp i dette punktet.

 

Sende presentasjon til kursholder. Alle presentasjoner bør sendes til kursholder på forhånd. Teknikken kan svikte og da er en reserveløsning veldig greit å ha.

 

Kursmateriell til deltakerne. Skal kursdeltakerne ha tilgang på oppsummeringer, presentasjoner, brosjyrer eller annet kursmateriell, må det planlegges hvordan dette skal distribueres. Noen muligheter er å laste ned fra nettside, sende ut pr post eller sende ut digitalt på en måte som er godkjent med tanke på personvern. Dette betyr at e-poster bør sendes ut til én og én deltaker, alternativt at man benytter blindkopifeltet ved en felles utsendelse. Et annet eksempel er at all e-postdialog bør være «nøytral» hva angår helseopplysninger, dvs. at man bør unngå all tekst (både i Emnefelt, innhold og omtale) som direkte eller indirekte sier noe om pasientens sykdom.

 

Lyd, lys og omgivelser: Man trenger ikke ha et eget studio eller ekstrautstyr for å kunne presentere digitalt, men noen ting kan være greit å tenke på:

·         Test ut lyd og bilde inne i plattformen før deltakerne kommer inn.

·         Headset gir ofte bedre lyd, men ikke alltid, så sjekk dette ut.

·         Sitt slik at du får lys forfra – lys bakfra vil ofte gjøre at du ikke vises så godt og er forstyrrende. Har du en ekstra lampe du kan sette foran deg, er ofte det en fordel.

·         Sørg for mest mulig ryddig bakgrunn, så ikke deltakerne blir mer opptatt av «rot» enn det du skal si.

·         Kle deg i rolige, nøytrale farger så ikke ansiktet ditt forsvinner i masse mønster. Deltagerne vil veldig gjerne se den som foreleser.

 

 

Gjennomføring

 

Alle har på kamera? Her er ingen fasit. Noen foretrekker at alle kamera er på. Det er hyggelig å se hverandre og kan være lettere å skape kontakt. Andre kan synes det er forstyrrende med alle menneskene som ofte kan gjøre litt andre ting enn å sitte rolig foran kameraet. Dette bør avklares på forhånd i samråd med brukerrepresentanten; hva passer best for denne gruppen?

 

Se rett i kamera, ha presentasjonen like under kameraet slik at du «ser» publikum rett i øynene. Flere gir tilbakemelding på at dette er viktig.

 

Gjennomgang av agenda og følg den: Deltagerne vil gjerne vite når de kan hente en kopp kaffe, gå på toalettet, eller ta en viktig telefon.

 

Vær mest mulig lydløs, bortsett fra egen stemme; sjekk at mobil er lydløs, varsler på pc og så videre, er skrudd av. Blafring med papir blir veldig forstyrrende gjennom mikrofonen.

 

Historier og eksempler fungere fint, også digitalt, men husk tid til reaksjon! Ikke alltid så lett å huske responstiden, når man ikke «ser» publikum.

 

Legg ned presentasjonen ofte: deltagerne vil gjerne se den som snakker og det er lurt å variere mellom presentasjon og det å legge den ned å snakke, slik at foredragsholder vises bedre. Det gir variasjon, og er også kontaktskapende.

 

Be om evaluering av ditt innlegg: våg å spørre både kollegaer og brukerrepresentanten om konkret tilbakemelding på eget innlegg. Hvordan fungerte dette digitalt? Hva sitter deltakerne igjen med? Bør noe endres til neste gang?

Brukermedvirkning i digitale løsninger  

Brukerrepresentasjonen er helt lik som på fysiske kurs; de skal være med å planlegge, gjennomføre og evaluere kurset.

Planlegging:

-          Brukermedvirkerne skal inn helt i starten av planleggingen, før datoer for både planlegging og kurset osv er satt.

-          Vær oppmerksom på krav til universell utforming av IKT ved valg av digitale plattformer.

-          Tett dialog med bruker som skal dele sin historie digitalt.

Gjennomføring:

-          Det kan være utfordrende å presentere sine personlige historier digitalt. Ikke mulighet til å «se» eventuelt respons, eller hvem som faktisk hører innlegget. Klare rammer i forhold til det med opptak; aldri ta opp noe som ikke er avtalt. Om det er ønskelig, kan brukerinnlegget holdes fra «trygg grunn», under kontrollerte forhold, f.eks. skole, sykehus, nav, møterom på et offentlig sted, med en kursleder e.l. for møtet til stede.

Evaluering:

-          Gjennomføres på lik linje med fysiske kurs, altså at brukermedvirker også er med på evalueringen. Det bør være særlig vekt på hvordan akkurat dette digitale kurset fungerer i forhold til gjeldende diagnosegruppe.

Løsninger på utfordringer som kan oppstå

Pasient -og pårørendeopplæring via digitale løsninger kan også gi noen utfordringer. Nedenfor har vi sett på noen problemstillinger man kan møte på som arrangør av digitale kurs. Vi har prøvd å komme med forslag til løsninger, men det er ingen fasit på hvordan man som arrangør best kan løse det.  Dette er langt fra alle utfordringer man kan stå over for, noe må løses med kreativitet underveis, andre utfordringer kan være med til å bidra til videreutvikling til et bedre tilbud på sikt.

 

Ikke alle har tilgang til digitalt utstyr

Som kursarrangør kan man oppleve at ikke alle har tilgang på digitalt utstyr som PC/ høyttaler/ kamera. Vær tydelig i invitasjon til kurs hvilket utstyr det er behov for, samt hvilken nettleser som kan være gunstig å bruke.  Gi også informasjon om hvem som kan kontaktes om det er spørsmål eller om man har utfordringer med deltakelse på digitalt kurs.

En løsning for de som ikke har utstyr, kan være at arrangør har et rom med nettverk og digitalt utstyr som kan lånes ut.  I noen tilfeller kan kanskje samarbeid med offentlig bibliotek, skole, rådhus eller annen del av kommunen være en del av løsningen. Husk at det er viktig å sitte skjermet når man skal delta på pasient og pårørendeopplæring.

 «Kan jeg bruke mobil/ nettbrett?»

Noen, kanskje i større grad ungdommer, har kun mulighet til å følge webinar over mobiltelefon. Som kursarrangør er det viktig å tenke over at formatet også kan passe til mobil/ nettbrett.

Bruk stor tekst på PowerPoint, og pass på at foredragsholder sitter nær kamera.

Presentasjoner kan sendes ut på forhånd, digitalt eller på papir, til deltagerne, men viktig at personvernregler ivaretas ved digital utsendelse.

 

Varierende nettkapasitet

Noen ganger kan det være varierende nettilgang. Ustabilt nett kan gjøre det vanskelig å få med seg helheten i kurset eller at man stadig må logge seg inn på nytt. Helseforetak eller kommune kan gi mulighet til å stille med rom/ areal der man kan ta med eget utsyr, få tilgang til nett og logge seg på. Mobilnett kan også være en løsning for noen, men kan være en økonomisk belastning. Ansatte på hjemmekontor bør ikke bruke VPN, da dette kan redusere kapasiteten. Andre programmer bør lukkes og ikke gå i bakgrunnen.

 

Brannmurer

Noen opplever at de ikke kommer «inn» på webinaret som er i regi av helseforetakene. I slike tilfeller kan man prøve å logge seg på kurset et annet sted, f.eks. at man reiser hjem, hvis man sitter på jobb.  Det anbefales fagpersoner å teste møterommet i forkant gjennom testlink og at det finnes info om brannmur til hjelp for egen teknisk avdeling. Se også punkt 2 i tabellen for mer informasjon.

 

Redusert erfaringsutvekslingen/ dialog?

Arrangører av digitale kurs kan oppleve mindre erfaringsutveksling mellom deltakerne. Dette er en viktig del av pasient -og pårørende opplæringen. Som arrangør kan man gjøre noen grep for å åpne opp for dette også digitalt:

-          Stopp opp. Gi rom for at deltakerne kan stille spørsmål.

-          Vær bevisst på å stille spørsmål, - og be om svar for eksempel i chatten, for de plattformene som har dette.

-          Ha flere «kanaler» deltakerne kan stille spørsmål gjennom (ta ordet, chat, SMS).  Vi er ulike! Gi ulike «formidlingskanaler» til ulike mennesker.

-          Ha mulighet til å dele inn deltakerne i mindre «grupperom», dele inn «to-og-to» eller gi konkrete drøftingsoppgaver. Det kan også være gunstig at arrangør kommer innom «gruppen» for å delta i samtalen. Utover dette kan det oppfordres til å møtes utenom kursene for å snakke sammen, enten ved å gå en tur, eller møtes til en kaffikopp.

Se for øvrig punkt om interaksjon i punktet om Helsepedagogikk.

 

Funksjonsutfordringer

På alle kurs kan det komme deltakere som kan ha ulike funksjonsutfordringer. Dette kan for eksempel være nedsatt funksjon på hørsel eller syn. Disse utfordringene er viktig å få kartlagt i forkant, slik at man kan tilrettelegge.

 

Assistansebehov for å nyttegjøre seg digitale muligheter

Kursdeltakere har ulik digital kompetanse og ulik digital trygghet. Som arrangør kan man legge til rette for at deltaker kan få støtte/ prøve å logge seg på/ se om alt virker før kursdagen. Ha en support-telefon /epost som deltakerne kan benytte seg av før og underveis i kurset for digital veiledning. Det er viktig at denne support-telefonen ikke administreres til ordstyrer av kurset.

 

Konsentrasjon

Mange opplever å miste fokus og at de blir fortere slitne av å følge med på webinar. Som arrangør er det derfor ekstra viktig at du ser over tipsene til interaksjon i punktet om helsepedagogikk.

 

Personvern

 

Moralsk taushetsplikt:
Alle som deltar bekrefter ved påmeldingen at de vil overholde taushetsplikt om det de eventuelt får kjennskap til om øvrige deltakeres personlige forhold. Dette gjentas muntlig ved oppstart av kurset.

Hvem sitter i rommet? Hvem hører egentlig på?
Den som har andre personer i rommet med seg, har ansvaret for å ha på seg hodetelefoner og skjerme skjermen for innsyn fra andre.

Det er ikke lov å ta opptak, skjermdump/bilder av kurset, inkludert chatten.

Brukerinnlegg, pasienthistorier
Utarbeide en liten vær-varsom-plakat til deltagerne om hva en bør være forsiktig med å dele, hvor.

Deltakerne må være bevisst på at andre deltakere vil kunne høre og se det som deles i kurset.

Kan deltagere sitte i offentlige lokaler?
Det er viktig å gi et tilbud til de som ikke er digitale hjemme, ikke har digitale media eller mangler kompetanse. En må påse nødvendig skjerming, om man benytter offentlige lokaler.

Bruk av offentlige lokaler skal det skje med avtalte ansvarlige tilstede fra for eksempel kommune. Hvor man sitter må avklares med kursarrangør før kurset. Dette av hensyn til brukerrepresentanten som eventuelt skal fortelle sin historie.

Kontroll på hvem som deltar
Nå man bruker Join må kursrom låses for deltagelse fra andre enn de som er påmeldt. Kursleder slipper inn fra lobbyen etter deltagerliste.

 

Support:

 

HNT: Lærings- og mestringssenteret/LMS, støtter klinikkene i utvikling og koordinering av lærings- og mestringstilbud, også digitale tilbud. LMS bistår med helsepedagogisk kompetanse. Hemit bistår med teknisk support ved digital gruppeopplæring.

 

Kontaktinformasjon:

Epost: lms@hnt.no

Telefon: 74215362 Namsos, 74098985 Levanger, 03612 Hemit

Nettsted: Lærings- og mestringssenteret - Helse Nord-Trøndelag (hnt.no)

 

St.Olav: Alle ansatte kan ta kontakt for veiledning og hjelp til planlegging av lærings- og mestringskurs. LMS bistår med administrativ, pedagogisk og teknisk hjelp på kurs som arrangeres av LMS eller der LMS er medarrangør.

 

Kontaktinformasjon:

E-post LMS-Kliniskservice@stolav.no.

Telefon: 72571303

Nettsted: Kurs og opplæring for pasienter og pårørende ved St. Olav

 

HMR: LMS støtter klinikkene i utvikling og koordinering av lærings- og mestringstilbud, dette gjelder også innen digital opplæring. LMS arrangerer opplæring for ansatte i HMR i hvordan gjennomføre dette både teknisk, praktisk, og bistår som teknisk support når det gjennomføres kurs. LMS har via Hemit leid kursrom i Join som skal brukes til lærings- og mestringstilbud og som bookes via kalender på intranett som ligger på egen ressursside som er et verktøy for digital opplæring i Join.

 

Hemit kontaktes på telefon 71574000 ved support for deltakere på digitale kurs.

 

Kontaktinformasjon:

Epost: lms@helse-mr.no

Telefon:         93091816

71120999 / 47333904

Nettsted: Lærings -og mestringssenteret Helse Møre og Romsdal

 

Hvilke kurs egner seg godt?

 

Det er vanskelig å kategorisere eksakt hvilke kurs som egner seg for digital gjennomføring og ikke. Det er flere forhold en bør tenke på og dette vurderes i arbeidsgruppa for kurset.

 

Vurderinger før endring til digitalt kurs:

 

Målsettingen med kurset.

Målsetningen(e) med kurset vil legge noen premisser for hvor godt kurset vil fungere digitalt. Informasjonskurs som har rene kunnskapsmål vil i stor grad inneholde forelesninger og liten aktivisering av deltakerne. I kurs som har aktiv deltagelse som dialog, gruppesamtaler og erfaringsutveksling, må det vurderes hvordan dette kan løses digitalt. Kanskje må man bruke andre pedagogiske grep enn det man gjør i kurs med fysisk oppmøte. Er det ferdigheter som skal læres, som for eksempel ulike teknikker med inhalasjon eller treninger, må det vurderes hvor godt dette kan formidles og gjennomføres digitalt.

 

Antall deltakere

Målsetningen for kurset vil også i stor grad henge sammen med hvor mange deltakere man inviterer. Her vil stort sett antallet deltakere digitalt være det samme som det man velger om det er kurs med fysisk oppmøte. I grupper med 5-7 deltakere er det ofte lettest å få til en god dialog. I rene informasjonskurs kan man imidlertid ha flere titalls deltakere uten problemer. Antall deltakere har betydning for hvordan kurset kan registreres i henhold til ISF.

 

Målgruppe med kurset

Aktuell målgruppe til kurset må vurderes og da er det flere momenter ta hensyn til:

 

Alder

Alder kan henge sammen med kompetanse på digitale verktøy, men ikke gjør antagelser uten å ha snakket med dem det gjelder.

 

Pårørende

Vurder om det skal åpnes for deltakelse av pårørende. Skal pårørende få egen invitasjonslenke eller delta sammen med den som er henvist? Dersom det skal være egne gruppesamtaler med pårørende, må de nødvendigvis koble seg opp på hver sin enhet. Pårørende kan også være en ressurs med tanke på digitale verktøy, språkutfordringer og fysiske utfordringer.

 

Rekrutteringsgrunnlag

Ved sjeldne diagnoser og regionale eller nasjonale kurs kan antall potensielle deltagere være lavt. I slike tilfeller kan digitale kurs egne seg godt for å slippe lang reisevei både for deltakere, brukerrepresentanter og fagpersoner.

 

Type funksjonshemming

Universell utforming må også vurderes i forbindelse med digitale eller fysiske kurs. Hørsel- og synshemminger, samt kognitive utfordringer kan gi ekstra utfordringer digitalt, samtidig så kan fysiske funksjonshemminger eller fatigue gjøre det lettere/mer tilgjengelig å delta på digitale kurs.

 

Tilgang på teknisk utstyr og egnet lokale

Det må også gjøres en vurdering om målgruppen har tilgang til teknisk utstyr som kan brukes og egnet lokale for å delta på kurs hjemmefra.

Tilgjengelige fagpersoner og ressurser
Vurdere digitale kurs på tvers av sykehus (lokalt, regionalt, nasjonalt) hvis en ikke har tilgjengelige fagpersoner på alle sykehus. Tverrfaglighet og brukermedvirkning skal tilstrebes på lik linje som ved kurs med fysisk oppmøte.

Lengde på kurset

Det er ulik belastning å sitte på kurs med fysisk oppmøte og følge et kurs digitalt. Vurder hvordan kurset best skal gjennomføres tidsmessig. Hvor lang skal hver undervisningsperiode være, hvor lange pauser og over hvor mange dager. Se for øvrig punktet om takster lengre nede.

 

Hybridløsninger

Det er også mulig å tenke på hybrid løsninger, som for eksempel en kursdag fysisk og den neste digitalt. Alternativt kan noen delta digitalt og andre møte opp fysisk. Trening (fysisk oppmøte eller via video) kan også være oppfølging etter et kurs.

 

Venteliste

Vurdere digitalt kurs ved lang venteliste og ikke mulighet for fysisk kurs i nær fremtid.

Hvordan komme i gang?                                                                   

Før kurs:

Arbeidsfordeling

Samle arbeidsgruppen for kurset og sjekk at alle har tilganger og utstyret som kreves for å gjennomføre et digitalt kurs. Lag en tidsplan, fordel oppgaver og avtal felles møtepunkter.

 

Valg av digital plattform og utstyr

Finn ut hvilke digitale plattformer som er godkjent for det kurset du skal arrangere. Det viktigste skillet er om kurset skal inneholde sensitive opplysninger eller ikke. Sjekk hva du trenger og har tilgjengelig av utstyr. Dersom presentatør, for eksempel brukerrepresentant, skal sitte hjemme, må også dette utstyret tas med i beregningen. Antall deltakere og målsetning for kurset vil også være med å styre valg av digital plattform.

 

Tilpasse kursinnholdet

Tilpass innholdet i kurset til digital gjennomføring. Vurder varighet på hele kurset, hver bolk og pausene. Generelt fungerer digitale kurs bedre med kortere innlegg, for eksempel innlegg på 20 minutter og tid til spørsmål underveis eller etterpå og hyppige pauser.

 

Tenk igjennom hvilken grad av interaktivitet man ønsker (opplæring vs erfaringsutveksling) og hvilke muligheter den digitale plattformen gir. Det kan være vanskeligere å holde fri prat i gang, kanskje må man i større grad benytte runder der hver enkelt deltager får ordet, mindre grupper eller øvelser for å sikre aktiv deltagelse.

 

Markedsføring, deltakere og samtykker

Markedsfør det digitale kurset og informer allerede påmeldte deltagere. Ta stilling til om og eventuelt hvordan pårørende skal delta. Innhent nødvendig informasjon (samtykker, e-postadresse, oppkobling) og send ut invitasjoner.

 

Invitasjoner

Ofte vil det være nødvendig å sende ut informasjon pr post i tillegg til invitasjonslenken som sendes ut pr e-post på grunn av personvernhensyn. Viktig å sende klar informasjon om hvordan dette gjøres. Vurder om noe skal returneres, for eksempel evalueringsskjema eller PAM og legg eventuelt ved frankert returkonvolutt.

Alle invitasjoner bør inneholde informasjon om tekniske krav til digitale løsninger og hvordan dette brukes, for øvrig se pkt 2; Digitale Plattformer og nødvendig utstyr, samt pkt 6 Personvern.

 

Kursmateriell

Det anbefales at kursdeltakerne får oppsummeringer eller handouts fra hvert faginnlegg. Vurder både praktisk og personvernmessig hvordan og når dette skal gjøres tilgjengelig for deltakeren (brev, nettside, tidspunkt og varighet).

 

Oppkobling og teknisk support

Tilby et tidspunkt for prøveoppkobling for deltakerne. Dette kan også være 30 minutter før kursstart (sørg for at det ikke er andre aktiviteter i det digitale møterommet). Ha mulighet for teknisk support før og under kurset. Øv på teknisk gjennomføring med arbeidsgruppen i forkant.

 

Under kurset (kan være greit å lage seg ei sjekkliste ut fra hvor den enkelte arbeider og rolle en har)

Administrativt:

·         Vær ute i god tid og test teknikk før oppstart med de andre foreleserne (dette testes også i forkant)

·         Avklare hvor forelesere skal delta fra

·         Holde tiden, ta pauser

·         Bli enige om hvordan kommunisere på kurset med de andre i arbeidsgruppa

·         Registrere deltakerne

·         Informere om personvern og moralsk taushetsplikt

·         Informere om kurset og presentere foreleserne hvis de deltar

·         Vurdere presentasjon av deltakerne og forventninger til kurset ut fra antall og tid som er satt av.

 

  Teknisk

  • Gjennomgang av funksjoner i videorommet
  • Opplyse om supporttelefon.

 

Etter kurset

  • Sende evalueringsskjema (questback eller papirskjema som skal returneres)
  • Sende deltakerbekreftelse
  • Sende eller legge ut presentasjonene på internett (evt. dette gjøres før)
  • Registrere deltakelse i PAS (som før)
  • Sende regning på deltakelse
  • Sammenfatte evalueringsskjema, gi evaluering videre til bidragsyterne
  • Sørg for at brukerrepresentant får fylt ut skjema for brukerhonorar.

Takster og rettigheter

Den vanligste taksten å bruke på lærings- og mestringskurs er A0099 Grupperettet pasientopplæring. Denne gjelder både for digitale kurs og kurs med fysisk oppmøte. Minstekravet for å bruke taksten er minst 5 undervisningstimer (5 x 60 minutter, eksklusive pauser), tverrfaglighet og brukermedvirkning. 

Brukerrepresentanter får honorar etter gjeldende satser og må levere inn skjema for brukerhonorar etter hvert oppdrag.

For foresatte eller andre omsorgspersoner som deltar på kurs på vegne av barn kan kurs i spesialisthelsetjenesten fylle krav til opplæringspenger. Kurset må ha varighet på minst 20% i løpet av en arbeidsuke, inkludert reisevei.

 

Lenke til ytterligere informasjon om registrering av aktivitet finner du her:

 Registrering av aktivitet - mestring.no

ISF-regelverket 2021.pdf (helsedirektoratet.no)

EQS-prosedyrer og digital opplæring

Der utarbeides ikke en egen EQS-prosedyre for veilederen, men den blir plassert i EQS-systemet og sikres dermed krav om versjonering og oppdatering.

For øvrig vises det til å følge gjeldende EQS-prosedyrer i ditt helseforetak som er aktuelle når man skal ha digitale møter og kurs. Eksempelvis prosedyrer ift digitale plattformer, personvern osv.             

 

Utarbeidet av:

 

Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av ansatte i lærings –og mestringssentrene i Helse Møre og Romsdal, St. Olav, Rus Midt Norge, Helse Nord Trøndelag, i tillegg til klinikere fra de samme HF, samt brukerrepresentanter fra FFO og SAFO.

 

Liv Eli Lysfjord, LMS HNT

Sigrun Bertnum, HNT

Borghild Lomundal, LMS St. Olav

Anne Kristin Aksaas, LMS St. Olav

Mona Breiding Lersveen, FFO

Dolores Didovic, KoRUS Midt, St.Olav
Eilin Reinaas, SAFO Nordvest

Toril Kvisvik, LMS HMR

Espen Ervik, LMS HMR

Magny Barmen, HMR
Berit Nesseth Otterlei, Regional ressurs LMS Helse Midt Norge, Leder

 

Publisert oktober 2021

 

Referanser

                                                                                                                 

1.     Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. FOR-2011-12-16-1256. Sist endret i: FOR-2018-04-10-556 fra 01.05.2018. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256/

2.     Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i: LOV-2019-12-20-103. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61

3.     Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i: LOV-2020-06-19-79. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

4.     Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023 - regjeringen.no

5.     Nasjonal helse- og sykehusplan, 2020 – 2023. Tilgjengelig fra:  https://www.regjeringen.no/contentassets/95eec808f0434acf942fca449ca35386/no/pdfs/stm201920200007000dddpdfs.pdf

6.     Handlingsplan, opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge RHF, 2017 – 2021. Tilgjengelig fra: Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende (helse-midt.no)

7.     Regional utviklingsplan, Helse Midt-Norge RHF, 2019 – 2022 (2035), Tilgjengelig fra: Regional-utviklingsplan-2019-2022-HMN-vedtatt.pdf (helse-midt.no)

8.     Banbury, A. et.al. Telehealth Interventions Delivering Home-based Support Group Videoconferencing: Systematic Review. Tilgjengelig fra: https://www.jmir.org/2018/2/e25