Helse Midt-Norge sitt HMS-arbeid skal bidra til et godt og sikkert arbeidsmiljø med vekt på forebygging av uhell, ulykker og uønskede hendelser. Vår ambisjon er en fremragende helsetjeneste hvor HMS skal være integrert i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet.
Det regionale rammeverket skal bidra til å fremme en kultur preget av åpenhet og kontinuerlig forbedring. Vi kan bare lykkes ved at alle bidrar inn i HMS-arbeidet.
Administrerende direktør i det enkelte helseforetak er ansvarlig for gjennomføring av HMS-arbeidet i eget foretak.
Rammeverket gir overordnede føringer for HMS-arbeidet i hele foretaksgruppen og gjelder for alle ansatte i Helse Midt-Norge.
Rammeverket for HMS-arbeid bygger på lover og forskrifter hvor Internkontrollforskriften og arbeidsmiljøloven står sentralt. Rammeverket bygger også på styrende dokumenter som Oppdragsdokument fra HOD og Strategi 2030.
Helse Midt-Norge består av et regionalt helseforetak (Helse Midt-Norge RHF) med fire foretak; St. Olavs Hospital HF, Helse Møre og Romsdal HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for å drive spesialisthelsetjenesten i de to midtnorske fylkene (Møre og Romsdal og Trøndelag).
Tjenesten omfatter de offentlige sykehusene og avtaler med private. Noen oppgaver løses gjennom nasjonale selskaper som eies av de regionale helseforetakene i fellesskap.
Våre lovpålagte oppgaver er å ivareta pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, og opplæring av pasienter og pårørende.
Vi eies av Staten v/Helse og omsorgsdepartementet og får årlige oppdrag innenfor vedtatte budsjettrammer.
Helseforetakene er egne juridiske enheter med selvstendig ansvar for sin virksomhet og med budsjettrammer som fastsettes av det regionale helseforetaket, som også gir føringer via styringsdokument.
Figuren under viser organisasjonens styringslinjer:
Våre verdier; trygghet, respekt og kvalitet skal legges til grunn for vårt HMS-arbeid. HMS- arbeidet skal bygge på åpenhet og medvirkning.
Risikovurdering er et nøkkelelement, og alle enheter i Helse Midt-Norge skal gjennomføre slike. Risikovurderingen danner grunnlag for å prioritere hvilke tiltak som må iverksettes. Dette bidrar til gode handlingsplaner og hjelper foretakene i forbedringsarbeid.
Felles HMS hovedmål:
Helse Midt-Norge skal gjennom målrettet og systematisk HMS-arbeid skape et godt, sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø som bidrar til åpenhet, høyt nærvær og fravær av skader. Både medarbeidere og pasienter skal være trygge i helsetjenesten.
Et trygt og stimulerende arbeidsmiljø er viktig for at medarbeidere og ledere skal kunne gi best mulig pasientbehandling og for å kunne rekruttere, utvikle og beholde kompetent personell. Økt nærvær og færrest mulig skader gir i tillegg god ressursutnyttelse.
Et godt arbeidsmiljø med systemer og kultur for kontinuerlig forbedring gjør det trygt å melde fra om uønskede hendelser og forbedringsområder. Hensikten med å analysere årsaker til og konsekvenser av feil, er å lære av dem og hindre at de gjentar seg.
HMS er et lederansvar og en integrert del av den daglige driften. Ledere skal sørge for at arbeidsmiljøet gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
HMS-arbeidet skal gjenspeile god involvering av medarbeidere samt et partsamarbeid med verneombud og tillitsvalgte.
Alle ledere skal ha et sterkt engasjement i HMS-arbeid og sørge for at alle medarbeidere får relevant opplæring og medvirker i det systematiske HMS-arbeidet. Det enkelte foretak skal ha systemer for å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko og tiltak for å redusere risikoforholdene. Dette skal dokumenteres, rapporteres, evalueres og korrigeres slik at det blir en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet.
Videre skal virksomhetene:
o Etablere lokale mål basert på foretaksgruppens felles HMS hovedmål og utarbeide handlingsplaner
o Sette HMS på dagsorden i ulike lederfora og i styret
o Tydeliggjøre roller og ansvar i HMS-arbeidet og sørge for at ledere, vernetjeneste og medarbeidere har tilstrekkelig HMS-kompetanse
o Sørge for at avvik i henhold til HMS-lovgivningen avdekkes, rapporteres og utbedres
o Overvåke, rapportere og følge opp vedtatte styringsindikatorer på HMS-området
o Jobbe kontinuerlig og systematisk for å forbedre HMS-området
o Følge opp felles satsningsområder på HMS-området
Et grunnleggende prinsipp er at HMS-relaterte enkeltsaker skal søkes løst på lavest mulig nivå, før saken eventuelt løftes videre opp internt i foretaket.
Her beskrives gjennomgående roller i HMS-arbeidet i Helse Midt-Norge:
6.2.1 Roller, ansvar og myndighet på HF-nivå og internt i RHF
Leder:
Administrerende direktør har det overordnede ansvaret for det systematiske HMS-arbeidet i foretaket. Ledere på alle nivå har ansvar for det systematiske HMS-arbeidet i sin enhet.
Medarbeider:
Medarbeider skal medvirke i det systematiske HMS-arbeidet i tett samarbeid med ledelsen i helseforetakene. I tillegg plikter medarbeider å følge verneinstrukser og sikkerhetsrutiner som gjelder for arbeidsplassen, gjennomføre nødvendig opplæring og melde fra om uønskede hendelser.
Hovedverneombud (HVO) og verneombud (VO):
Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, samt at arbeidet blir utført på en slik måte at, hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Hovedverneombudet har ansvaret for å samordne verneombudenes virksomhet.
Arbeidsmiljøutvalg (AMU):
Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og delta i planlegging av verne- og miljøarbeidet, samt følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
Arbeidsmiljøutvalget er et partssammensatt utvalg med like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Dersom virksomheten har bedriftshelsetjeneste, skal den være representert i utvalget. Bedriftshelsetjenesten har ikke stemmerett i AMU. Utvalget behandler viktige og prinsipielle arbeidsmiljøsaker.
Bedriftshelsetjenesten:
Bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.
Bedriftshelsetjenesten har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
Bedriftshelsetjenesten kan bistå med rådgivning, prosesstøtte, kartlegging og risikovurdering, forslag til tiltak og gjennomføring av tiltak på HMS-området.
6.2.2 Roller, ansvar og myndighet på RHF-nivå
Helse Midt-Norge RHF:
HMS-arbeidet i foretaksgruppen har regional forankring. Foretakene og RHF-et samarbeider om felles føringer for mål og innsatsområder for å bidra til strategisk utvikling av HMS. Foretakene og RHF-et samarbeider for å sikre at systemene er organisert og utviklet slik at HMS kan dokumenteres, rapporteres og korrigeres og dermed benyttes i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. RHF-ets ansvarsområder i tett samarbeid med foretakene kan oppsummeres i følgende punkter:
o Videreutvikle HMS-styringsindikatorer
o Sette resultatmål på HMS-styringsindikatorer
o Legge til rette for rapportering
o Etablere og vedlikeholde utvalgte felles retningslinjer innen HMS
o Samarbeide med konsernverneombud
o Definere og lage felles HMS-opplæring i HMN
o Definere og koordinere felles satsninger innen HMS både gjennom styringsdokument og regional HR-handlingsplan
o Koordinere HMS-nettverket
Konsernverneombud:
KVO har ansvar for å koordinere hovedverneombudene i foretakene for å sikre medvirkning i strategiske saker i Helse Midt-Norge RHF.
HMS-nettverk:
Regionalt HMS-nettverk består av HMS-koordinator/HMS-sjef i foretakene og konsernverneombud. Nettverket koordineres av RHF-et. Formål med nettverket er å komme med råd og forslag til føringer i samsvar med HMS-målene, erfaringsutveksling og felles gjennomføring av store HMS-prosjekter. Nettverket har tett samarbeid med stab i foretakene for å legge planer og prioritere felles arbeid innen strategisk HMS. Nettverket rapporterer i hovedsak til Personalsjefsnettverket som består av HR-direktørene i foretakene.
Det overordnede strategiske samarbeidet (ikke beslutningsmodell) innen HMS som beskrevet ovenfor, kan illustreres ved denne figur:
HMS skal være en integrert del av det kontinuerlige arbeidet med kvalitets- og virksomhetsutvikling og dokumenteres som en del av dette.
Det vil også bli satt regionale HMS-mål som HF-ene må følge opp. I tillegg må hvert HF sette egne mål der de finner det nødvendig, inkludert oppfølging av HMS-styringsindikatorer.
Det er et krav at foretakene kontinuerlig jobber systematisk med forbedringer innenfor HMS-området.
Det skal foretas systematisk overvåkning og gjennomgang av HMS-systemet i foretakene for å sikre at det fungerer som forutsatt. Dette gjøres som en integrert del av ledelsens gjennomgang. En helhetlig ledelsens gjennomgang skal bygge både på oppnådde resultater og mål, og en vurdering av om HMS-systemet fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.